Stråling

Solen driver alt været på jorden, og ved Geofysisk institutt nøyer vi oss ikke med å måle bergensregnet. Allerede i 1952 begynte man å registrere hvor mange soltimer det var hver dag. På taket av instituttets tårn står en rekke instrumenter som måler solstråling, hver dag, året rundt - enten vi ser solen eller ei. I tillegg til målinger av den kortbølgete strålingen fra solen måler vi også langbølget terrestrisk stråling. Dette gir oss en oversikt over den totale strålingsbalansen.

Strålingsdataene fra Bergen har mange mottagere, og de inngår blant annet i en internasjonal database. Når man forsker på det globale klimaet, er det naturlig nok svært viktig å vite hvor mye energi jorden får fra solen, og i hvilken form. Landbruket har også nytte av strålingsdata, for eksempel når vurdere vekstforhold for ulike planter. Betydningen for byplanlegging er opplagt. Hvor ville du ha lagt huset ditt - på solsiden eller skyggesiden?

Gå til Strålingsobservatoriet

UV-stråling

UV-stråling er et viktig tema for strålingsforskerne. Dette er stråling med kortere bølgelengde enn det synlige lyset - stråling som trenger inn under huden på oss.
De lange måleseriene fra Bergen hadde stor oppmerksomhet i et europeisk COST-prosjekt, der Bergen ble valgt som en av fire byer der man studerte variasjoner i UV-stråling over tid.

UV-stråling og kreft

UV-stråling får ofte mye medieoppmerksomhet om våren, når solen stiger høyere på himmelen, men snøen fortsatt ligger hvit i fjellet. Når vi slår oss ned ved hytteveggen, er det nettopp UV-stråling vi oppsøker. Den gjør oss brune og fører til at det dannes D-vitaminer. Ulempen er at for store doser kan forårsake føflekkreft.

UV-stråling og fisk

UV-stråling har også mange andre effekter på livet på jorden. I samarbeid med Havforskningsinstituttet har forskere ved Geofysisk institutt studert hvordan UV-stråling påvirker utviklingen av fiskebestander.