Reuschmedaljen til Atle Rotevatn

NGFs Reusch-medalje deles ut til én yngre forsker som pr. utdelingsåret ikke er fylt 36 år. Sist gang en kandidat ble funnet verdig Reusch medalje var helt tilbake i 2003. Denne gang var det altså førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB, Atle Rotevatn, som fikk den. Vi har snakket med Atle om hvordan han opplevde dette:

Gratulerer med prisen! Du fikk den på årets Vintermøte i Oslo. Ble du overrasket?

- Tusen takk. Ja definitivt. Overrasket, men også veldig glad og beæret  over å ha mottatt prisen. Dessuten føler man seg ydmyk når det finnes så mange knallgode unge forskere der ute!

Hva betyr det for en ung forsker å få en slik pris?

- Det betyr jo at noen synes det man har drevet med er verdt å legge merke til, og det er jo utrolig gøy og inspirerende. Det gir absolutt inspirasjon til å stå på videre og forske mer!

Du er også nylig blitt valgt til visepresident i NGF ? Hva er viktigste funksjon for foreningen fremover, og spesielt i  lys av betydningen av geologifaget og kompetansen på sentrale områder i vår tid som klima, geo-hazards og pertroleum?

- NGF har mange viktige funksjoner, blant annet å synliggjøre geofaget og hvor viktig det er i samfunnet. Innenfor geofagene produserer vi forskning og utdanner arbeidskraft som det skrikes etter i næringslivet. Samtidig er det viktig å synliggjøre geofagenes sentrale rolle innen forskning på f.eks. klima, geofarer, energi og ressurser - på noen av disse områdene har vi en jobb å gjøre i forhold til å kommunisere til samfunnet rundt oss at geovitere finnes på alle disse arenaene.

Mange tenker nok på anorakk-geologer når det snakkes om geofagene, og mange er også klar over geofagenes rolle i petroleumsindustrien, men vi virker på så mange andre arenaer også, som folk ikke nødvendigvis vet om. Her har det forrige styret allerede påbegynt en kjempejobb, bl.a. med et stort annonsebilag i Dagens  Næringsliv, og det blir viktig å fortsette dette arbeidet fremover.

Leder i det forrige styret, professor og instituttleder ved Institutt for geovitenskap, Gunn Mangerud, gikk av på NGFs årsmøtet i Oslo i januar, etter to år som president.

Litt mer om Reusch-medaljen:

Der ble opprettet av Norsk Geologisk Forening (NGF) til minne om Dr. Hans Reusch. Dr. Reusch tok initiativet til å stifte foreningen, var dens første formann og viste den siden en stadig varm interesse. Han grunnla også foreningens tidsskrift og støttet det på mange måter.

Medalje utdeles altså til én yngre forsker som pr. utdelingsåret ikke er fylt 36 år. Den utdeles som påskjønnelse for et fremragende vitenskapelig arbeid av høyeste internasjonal standard

Det vitenskapelige arbeidet må behandle emner innen geologien eller dens forskjellige hjelpevitenskaper og må angå eller være relevant for norske forhold. Den må være bygd på grundig feltarbeid og/eller grundige teoretiske betraktninger og må være et vesentlig bidrag til de emner som behandles. Arbeidet må være framstilt i en klar og konsis form.

Det kan utdeles én medalje for hvert av de to år som løper mellom hver Vinterkonferanse.

Sist gang en Reusch medalje ble tildelt var som sagt i 2003 da den ble tildelt Filippos Tsikalas da ved UiO (nå ENI).

Årets komité besto av Henning Dypvik, UiO, Bjørge Brattli, NTNU og Gunn Mangerud, UiB. Sistnevnte da i funksjon av president i NGF som er nedfelt i statuttene skal lede Reusch komiteen.

Ifølge NGF samlet komiteen seg enstemmig om årets kandidat, som altså ble   førsteamanuensis Atle Rotevatn, Universitetet i Bergen.

I komiteens begrunnelse heter det:

Prisen tildeles for hans arbeid med rampestrukturer innen forkastningspopulasjoner. Arbeidet inneholder grundig feltarbeid på eksponerte forkastningsrampestrukturer i porøse sandstein i Arches National Park i USA. Feltarbeidet inkluderte kartlegging av sub-seismiske strukturelle data presentert i form av kart og stereonett og ble anvendt som analog til ulike sandsteinsreservoar i Nordsjøen. Rotevatn brukte feltdataene til å bygge en reservoarmodell med langt høyere oppløsning enn det som er vanlig i petroleumsindustrien og viste gjennom en rekke simuleringer hvordan sub-seismiske deformasjonsstrukturer påvirket væskestrømmen under produksjon avhengig av lokale petrofysiske kontraster mellom deformasjonsbånd og vertsbergart. Mens antagelsen tidligere var at slike permeabilitetsreduserende strukturer var negativ for væskestrøm viser Rotevatn og medarbeidere gjennom sitt arbeid at utvinningsgraden faktisk øker. Hypotesen er at injeksjonsvæsken må bevege seg lenger opp rampen og dermed driver oljen opp i ligg blokken der produsenten er plassert.

Arbeidet er et viktig bidrag innen anvendt strukturgeologi i petroleums-sammenheng, og er meget relevant for norsk sokkel og forståelse for forkastningsstrukturer både i lete- og produksjonssammenheng, særlig knyttet til valg av utvinningsstrategi og brønnplassering.

Samtidig påpekes det at arbeidet er et svært solid, grunnleggende vitenskapelig arbeid. Som del av kandidatens doktorgradsarbeid er arbeidet publisert sammen med medforfattere i tre ulike artikler i Petroleum Geosience, Geological Society London Special Publication og i Marine and Petroleum Geology. Rotevatn er førsteforfatter på alle artiklene.

Rotevatn berømmes for sin evne til å formulere forskningsresultater på en konsis, klar og målorientert måte sammen med klare illustrasjoner. Gjennom å kombinere grundige feltstudier med teoretiske betraktninger og simuleringer bygger Atle Rotevatn bro mellom grunnforskning og anvendelse på en fremragende måte.

Atle Rotevatn er altså en meget verdig mottaker av Reusch medaljen for 2011.

Vi gratulerer så mye!