Ny teori om høgfjellsplatåene i Norge

Først slipte isbreene toppen av fjellene. I neste runde ble fjordene dannet.

Det er hovedkonklusjonen i artikkelen til post doc ved Institutt for geovitenskap, UiB, Vivi Pedersen, presentert på førstesiden i Nature. Sammen med David Lundbek Egholm ved Århus universitet har hun beskrevet hvordan isbreene endrer landskapet. Se Nature-artikkel her.

Slipte toppene av
I en artikkel i På Høyden forteller Pedersen at den rådende oppfatningen i fagmiljøene har vært at høgfjellsplatåene i Norge ble dannet ved at fjellet ble slipt ned til havnivå for flere millioner år siden, for senere å bli hevet til dagens nivå. Pedersen og Lundbek Egholms forskning antyder noe annet. Den nye forskningen viser nemlig at de store viddene, som Hardangervidda, kan være mye yngre.

– Det er isbreene som har endret landskapet. Vi tror at det først var en periode med ikke altfor kalde istider. Da slipte breene toppene av de høge fjellene. For om lag en million år siden kom det et stort skille i temperaturen. Da gravde breene ut fjordene, sier Pedersen.

– Vi ser det samme i Alpene. Også der var det en stor endring for en million år siden, legger hun til.

For mye sedimenter
Forskningens relevans for Norge bygger videre på forskning postdoktor Philippe Steer og professor Ritske Huismans publiserte i fjor. Les artikkel om denne forskningen her.

De viste at mengden av sediment som ble avsatt på kontinentalsokkelen under istidene er for stor til å bare kunne komme fra fjordene alene.

– Dette er et sterkt bevis for at det norske landskapet er ungt, mener Pedersen.

Se også Aktuelt-artikkel på UiBs websider.