Home
Department of Earth Science

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Kvartær-geologi og paleoklima: Forskergruppe med faglig mangfold

Gruppelederen, professor Reidar Løvlie, er f.eks. geofysiker med utdannelse i paleomagnetisme.

Main content

Reidar Løvlie er leder for en av Institutt for geovitenskaps fem forskergrupper, og har en lang vitenskapelig karriere bak seg.

Hvorfor bli forsker?

Jeg tok hovedfag i 1970. Hovedfagsoppgaven ved Geofysisk institutt avd. C var en bergartsmagnetisk studie av Traprain-law intrusjonen i Syd-Skottland. Dr. Nikolai Petersen (München) var post-doc ved avdelingen første året av mitt hovedfag, og han var en viktig inspirator for laboratorie-livet og forståelsen av at vitenskap er en internasjonal aktivitet.

Men du gikk videre?

Ja, etter hovedfag ble jeg NFR-stipendiat og oppholdt meg 1 år ved Lamont Doherty Geological Observatory (Columbia University, New York).                       

Hvorfor det paleomagnetiske perspektivet i forskningen din?

Lamont var den gang det internasjonale sentrum for marin-geofysikk, og paleomagnetisme i marine sedimenter var hovedbeskjeftigelsen i gruppen jeg jobbet med. Da  ’alle’ var fokusert på magnetostratigrafi, bestemte jeg meg for heller å undersøke hvordan sedimenter blir påført og bevarer det paleomagnetiske signalet. Det internasjonale miljøet ved Lamont var svært stimulerende og nærmest oppfordret til å forske på det ’ukjente’. Siden den gang har jeg fortsatt denne ’Askeladd’-holdningen til forskning.  

Og du beholdt dette forskningsfokuset da du returnerte til Bergen?

Hjemme i Bergen var forskningsmiljøet ved Avd. C opptatt av å kartlegge paleomagnetiske pol-posisjoner i europeiske bergarter fra Devon og opp til Tertiær. Samtidig med at jeg videreførte mine studier av magnetiseringsprosesser i sedimenter, veiledet jeg hovedfags-studenter og publiserte arbeider, særlig fra den Nordatlantiske Basaltprovins (Tertiær). Det ble mange, og til dels langvarige, feltarbeid (Grønland, Svalbard, Bjørnøya, Færøyene, Dronning Maud land (Antarktis), Cape Verde, Kanariøyene osv). Dr. philos-avhandlingen (On the origin of natural remanent magnetization in some continental and oceanic rocks) ble forsvart i 1976 og omfattet 6 artikler om basalter og marine sedimenter.

Viste oljeindustrien interesse for dette fagfeltet og metodene dere utviklet?

Hovedfagstudentene vi uteksaminerte på denne tiden gikk nesten utelukkende til olje-industrien. En tidligere student (Eivind Briseid) ansatt i Statoil, var en gang på besøk og foreslo at magnetiske metoder kunne bidra til en bedre forståelse av reservoar-utviklingen på norsk sokkel. Dette førte til svært mange forsknings-prosjekt fra i alt 7 ulik selskap på norsk sokkel. Hittil har vi undersøkt bor-kjerner fra 44 brønner på norsk sokkel. Krysningspunktet mellom industri og universitet har gitt mange overraskende og relevante erfaringer.

Og du fikk samarbeidspartnere fra enda fjernere himmelstrøk? 

I 1996 ble jeg invitert til et samarbeid med en ukjent forsker ved Taiyuan University of Technology (Shanxi, Kina). Dette samarbeidet pågår fremdeles med fokus på magnetokronologisk datering av paleolittiske lokaliteter i Kina. 12 studenter fra Kina har nå avlagt MSc-eksamener ved UiB og 7 av disse hare senere tatt PhD ved ulike universitet i Kina og en i Utrecht. I november 2011 forsvarte en kinesisk student sin PhD-avhandling ved UiB. Denne omhandler laboratorie- og in situ-forsøk utformet slik at vi nå vet mer om hvordan løss i Kina (et terrestrisk klima-arkiv som går tilbake 2.6 mill år) blir påført og bevarer det paleomagnetiske signalet. Dette arbeidet vil bli videreført i 2012.

Har du eksempler på viktig lokalt forskningssamarbeid? 

Det strategiske universitets-prosjektet NORPEC (2000-2004) førte til et konstruktivt samarbeid med kvartærgeologer fra Geografisk institutt, GEO og Bjerknes (BCCR) der vi bruker magnetiske parametre til kartlegging av klima-variasjoner arkivert i innsjø-sedimenter.

Dere har mange brukere av metodene dere har utviklet, og har etablert en egen "målestue", også for eksterne brukere?

Ja, det ble etter hvert stor pågang til instrumentene i paleomagnetisk laboratorium. Det ble derfor innrettet som en ’målestue’ slik at studenter, kandidater og forskere enklere kunne benytte måleinstrumentene. Automatisering og PC-styring av instrumenter i samarbeid med teknisk personale har vært en viktig del av min hverdag. Måletid skal reduseres til et minimum og pålitelige data skal kunne måles hurtig og effektivt. Forskningen begynner når data skal presenteres og tolkes.

Med denne bakgrunnen er det kanskje litt pussig at jeg er leder for KP-gruppen!

Men min bakgrunn bekrefter vel at UiB er et universitet med spisskompetanse innenfor et faglig mangfold, avslutter Løvlie.

 Lenke til Kvartærgeologi og paleoklima gruppens web-side.