Leder for kunstfaglig utdanning ved NISS

Jeg begynte å studere filosofi fordi jeg ville ha det som grunnlag for en fremtidig stilling som astronom. Jeg gikk naturfaglinja på videregående og hadde en idé om at en dyktig forsker måtte være åpen, nysgjerrig og samtidig kunnskapsrik. Jeg mente at filosofi grunnfag ville kunne gi meg en god start, men det tok ikke lang tid før jeg var bergtatt.

Utenlandsstudier

Det var spesielt vitenskapsfilosofien som ga meg det rommet og den kunnskapen som nysgjerrigheten min søkte. Jeg fordypet meg i Poppers kritikk av de logiske positivistene, og jeg oppdaget hvordan teori og praksis kunne møtes i den medisinske etikken. I løpet av grunnfaget bestemte jeg meg for å droppe astronomidrømmen, gikk rett over på filosofi mellomfag og valgte en fordypning som lå meg nærmest, nemlig kunstfilosofien.

Etter to givende år som NORDPLUS-stipendiat ved Uppsala Universitet, der jeg studerte estetik og idé- och lärdomshistoria, kom jeg tilbake til Bergen og begynte på hovedfagsoppgaven min: Et bilde holdt oss fanget - En revurdering av George Dickies institusjonelle kunstteori. Utenlandsoppholdet var avgjørende for valget av denne tematikken.  Jeg mente det lå mer enn bare argumentasjon og logikk bak den nærmest nedlatende kritikken av Dickies teori, og det ville jeg forsøke å belyse. Fremdeles finner jeg stor interesse av å lete etter fordommene våre og se hvordan de til enhver tid er med på å styre våre verdisyn.

Filosofi som base

Jeg ble uteksaminert som Cand. Philol. ved UiB våren 2001. Samtidig flyttet jeg tilbake til Norge etter fire år i USA og Japan. Jeg ville ikke fortsette å forske, og det viste seg å være vanskelig å få jobb med hovedfag i et såpass smalt fag uten kontakter. Men etter noen måneder som midlertidig ansatt i Miljøverndepartementet begynte tilbudene å komme. Jeg skrev kåserier for NRK P2, holdt foredrag ved kunstskoler og kunstinstitusjoner og jeg fikk etter hvert jobb i Universitetsforlaget som redaksjonssekretær for Nytt Norsk Tidsskrift. Så sa jeg opp jobben i departementet, etablerte mitt eget enkeltmannsforetak og satset fullt på forlags- og kunstbransjen.

Jeg var med å etablere Norsk tidsskriftforening, underviste og veiledet i kunstteori ved Robert Meyers kunstskole, initierte og var ansvarlig for fotokunstgalleriet i Samtiden ved Aschehoug forlag, og ledet filosofiprosjektet Hvem er jeg? som turnerte barneskolene i Østfold gjennom et helt år, i regi av Den kulturelle skolesekken. Da den private kunsthøyskolen NISS søkte avdelingsleder våren 2011, visste jeg at det var min jobb.

Å være avdelingsleder ved NISS er både krevende og givende. Jeg har det overordnede økonomiske og faglige ansvaret for de seks programmene: Visuell kunst, Skuespillkunst, Lys og scene, Prosjektledelse kultur, Make-up og Spesialeffekter. Jeg har personalansvar for de faglige lederne ved programmene og sitter i ledergruppen og i FoU- og KU-utvalget ved NISS. Jeg veileder også kunststudentene i teori og i kunstneriske prosesser. Og så er jeg jevnlig på reise til akademier og universiteter i Europa, når vi ønsker å etablere samarbeid. Arbeidsdagen min består stort sett av møter, koordinering og planlegging.

Hva er det med filosofien?

Verden trenger filosofer. På samme måte som kunsten kan være et rom der verden betraktes utenfra, gir filosofien aspekter på verden og hvordan vi beveger oss og handler, tenker og uttrykker oss. Gjennom filosofien ser vi at det ikke bare er én måte å gjøre noe på, men at det er en slags regel i at vi gjør ting på ulike måter og at det er et poeng å forsøke å kartlegge veiene og valgene våre. Ikke for å skape noe konkret, som mange andre fagretninger er med på, men heller å oppdage og reflektere over helheten av planen, veien og målet. Det har vært og fortsetter å være inspirerende både i privatlivet og i yrkeslivet.