Distriktslege Michael Krohn og sunnhetskommisjonen i Manger

Han hadde sine røtter i Bergens borgerskap. Faren var kjøpmann og visekonsul, onkelen grunnla Bergens Privatbank og Bergenske Dampskipsselskap, og broren Henrik var forfatter og stifter av Vestmannalaget. Krohn tok medisinsk embetseksamen i 1846, og de påfølgende ti årene var han privatlege i Hadsel og fiskerilege i Lofoten, bare avbrutt av et år på Rikshospitalet. Arbeidet som lege i Lofoten og Vesterålen medførte harde og strabasiøse båtreiser, og Krohns skildringer av dette hører til de mest ramsalte beskrivelsene i det biografiske verket "Norges Læger." I 1863 ble han utnevnt til distriktslege i Indre Nordhordland legedistrikt, og flyttet til Haus. Her bodde han resten av livet. Han døde i 1897, av sukkersyke.

Den bekymringsfulle utbredelsen av lepra førte i 1855 til at alle "spedalske" distrikter ble pålagt å opprette permanente sunnhetskommisjoner. Det var kommunestyrene i hvert prestegjeld som utgjorde disse sunnhetskommisjonen, og allerede i desember samme år hadde Krohn det første møtet i Manger sunnhetskommisjon. I 1860 kom en ny lov med pålegg om å opprette sunnhetskommisjoner i alle kommuner i landet. Kommisjonen fikk nå et vidt ansvar, og skulle ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kunne ha betydning for sunnhetstilstanden i prestegjeldet.

Medisinalberetningene viser at Krohn mente å se klare forskjeller mellom de to prestegjeldene Lindås og Manger. Mens samarbeidet fungerte utmerket i Lindås, kom han raskt i konflikt med innbyggerne og kommunestyret i Manger. Her kom det stadig til sammenstøt mellom distriktslegen og de folkevalgte. Det ble klart for Krohn at han måtte prøve å høyne folkets opplysningsnivå, hvis han skulle få gjennomslag for en sunnere livsførsel. Derfor holdt han en rekke populærvitenskapelige foredrag i sunnhetskommisjonene. Han innbød også lærerne, sognepresten og lensmannen til å overvære dem. Foredragene har han skrevet ned i sunnhetskommisjonens forhandlingsprotokoll.