Tidlig autoimmunitet

Denne forskingen benytter seg av den sjeldne monogene sykdommen autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-I) som modell for å forstå immunsystemet og autoimmunitet, forteller Anette. Det arbeides med en rekke prosjekter, blant annet:

• Karakterisering av klinikk og immunologi hos APS-I pasienter. Dette inkluderer både å karakterisere «nye manifestasjoner», og å finne årsaker til disse, som for eksempel nedsatt spyttkjertel- og miltfunksjon

• Finne årsakene til at pasientene har kroniske soppinfeksjoner

• Finne sammenhenger mellom mutasjoner og sykdomsmanifestasjoner og sykdomsforløp

Prosjektgruppen
En stor gruppe forskere og studenter arbeider med disse prosjektene. Forskningsleder Eystein Husebye, forskerene Anette Wolff og Bergithe Oftedal, er sammen med professor Per Knappskog på Avdeling for medisinsk genetikk og molekylærmedisin alle aktive i denne noden. I tillegg samarbeides det flittig både innad og på tvers av instituttgrensene ved UiB; med blant annet Klinisk institutt 1 og professor Nils-Erik Gilhus, (som har ekspertise på myastenia gravis) og Roland Jonsson (han har ekspertise på Sjøgrens syndrom). De siste årene er både mastergradsstudenter og PhD-kandidater uteksaminerte i eller i tilknytning til disse prosjektene.

Nasjonalt samarbeider Wolff og Husebye sin forskningsgruppe med endokrinologer over hele landet, og med Institutt for Medisinsk Genetikk ved Universitetet i Oslo. Både professor Husebye og forsker Anette Wolff har bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk av samarbeidspartnere innenfor sin forskning. Her kan nevnes professor Olle Kämpe, Uppsala Universitet, Dr. Jakub Abramson, The Weizmann Institute of Science; professor Mark Anderson, UCSF; professor Nick Willcox, University of Oxford; professor Pärt Peterson og forskar Kai Kisand, University of Tartu; professor Laszlo Marodi, University of Debrecen, og det kommersielle selskapet Immunoqure, Sveits. I tillegg har Anette Wolff opparbeidet et bredt internasjonalt nettverk innenfor APS-I forskning som følge av at hun var en del av EurAPS. Det var et stort EU-støttet prosjekt der målet var å finne fram til mekanismer bak, og bedre behandlingsmåter for pasienter med APS-I.

Mange artikler
Den nylig publiserte artikkelen har som mål å finne ut hvor tidlig manifestasjoner og autoantistoff opptrer i unge pasienter med APS-I, en sykdom som skyldes mutasjoner i genet AIRE. Hypotesen har vært at dette kan gi bedre innsikt i autoimmuniseringsprosesser hos slike pasienter. I studien samlet vi kliniske opplysninger fra 13 APS-1 pasienter der vi kunne finne serumprøver fra før pasientene var 7 år gamle. Pasientene er først og fremst fra Europa. I tillegg fikk vi inn prøver fra tre pre-symptomatiske søsken med AIRE-mutasjoner. Det vi fant, var at cytokinantistoff generelt opptrådte veldig tidlig. I 12 av 13 pasienter fant vi antistoffer mot IFN-omega og IL-22 allerede ved de første prøver som ble tatt. Endokrine antistoff opptrådte vanligvis noe senere, men unntak fantes.

Artikkelen som nå er publisert er den første som karakteriserer APS-I klinikk og serologi på helt unge pasienter. -Spesielt er det også at vi i studien har med tre søsken som i utgangspunktet ikke hadde symptomer på autoimmunitet. To av tre av desse barna har utviklet sykdommen, mens det tredje – som nå er 5 år – fremdeles er uten symptomer. Den veldig tidlige og spesifikke utviklinga av antistoff samt tidlig opptreden av manifestasjoner peker på fokuserte tidlige hendinger i autoimmunitets-prosessen, forteller hun. Totalt har Anette Wolff publisert et trettitals artikler innenfor dette feltet; de fleste i såkalte «high impact»-journaler, altså faglig prestisjetunge magasin.