Home
The Department of Biomedicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Visste du at?

En liten orm kan skjule store hemmeligheter

C. elegans er en liten orm som livnærer seg ved å spise bakterier. Den er hermafroditisk − det vil si at den er både mann og dame på samme tid − og trives godt i bakterie-skåler i laboratoriet. Vanligvis lever denne lille ormen i jordsmonnet i tempererte deler av verden.

Main content

C. elegans var den første flercellede organsimen hvor forskere greide å lese av hele den genetiske koden.  Det viser seg at det er en del likheter mellom oss og denne bakteriespiseren, i alle fall nok likheter til at den er en fin hjelp i biomedisinsk forskning. For eksempel er det mulig å gjøre ormen nikotin-avhengig, og så observere abstinens-lignende symptomer når en slutter å gi den stoffet.  At det fantes likheter, var egentlig ikke så overraskende. Vi har en felles stamfar - det vil si at vi kan følge forgreningene i slektstreet til alle organismer på jorda fra oss til en organisme som også ormen er i slekt med.  Uansett: vi gir denne fjerne orme-slektningen vår bakterier å spise, en behagelig temperatur og en skål å bo i, og den gir oss kunnskap.

Professor Martínez’ gruppe bruker den til å finne ut funksjonen og evolusjonshistorien til fenylalanin hydroksylase, et protein som er viktig for at vi utvikler nervesystemet vårt riktig.  Mutasjoner i det menneskelige genet som påvirker mengden og aktiviteten til fenylalanin hydroksylase er knyttet til stoffskiftelidelsen Føllings sykdom, en av de hyppigst forekommende arvelige sykdommen i Norge.  Studier av C. elegans tyder på at mens dette proteinet er viktig for å bygge opp en beskyttende «hud» hos ormen, er det hos mennesker viktig for å lage og opprettholde et velfungerende nervesystem.  Proteinet ser ut til å ha utviklet seg parallelt med behovet for et mer komplisert nervesystem. Ved å studere C. elegans kan en ikke bare finne ut hvordan vi fungerer på et molekylært plan, men også få spennende innsikt i hvordan vi – og andre organsimer – utviklet oss over mange, mange millioner år.