En liten orm kan skjule store hemmeligheter

C. elegans var den første flercellede organsimen hvor forskere greide å lese av hele den genetiske koden.  Det viser seg at det er en del likheter mellom oss og denne bakteriespiseren, i alle fall nok likheter til at den er en fin hjelp i biomedisinsk forskning. For eksempel er det mulig å gjøre ormen nikotin-avhengig, og så observere abstinens-lignende symptomer når en slutter å gi den stoffet.  At det fantes likheter, var egentlig ikke så overraskende. Vi har en felles stamfar - det vil si at vi kan følge forgreningene i slektstreet til alle organismer på jorda fra oss til en organisme som også ormen er i slekt med.  Uansett: vi gir denne fjerne orme-slektningen vår bakterier å spise, en behagelig temperatur og en skål å bo i, og den gir oss kunnskap.

Professor Martínez’ gruppe bruker den til å finne ut funksjonen og evolusjonshistorien til fenylalanin hydroksylase, et protein som er viktig for at vi utvikler nervesystemet vårt riktig.  Mutasjoner i det menneskelige genet som påvirker mengden og aktiviteten til fenylalanin hydroksylase er knyttet til stoffskiftelidelsen Føllings sykdom, en av de hyppigst forekommende arvelige sykdommen i Norge.  Studier av C. elegans tyder på at mens dette proteinet er viktig for å bygge opp en beskyttende «hud» hos ormen, er det hos mennesker viktig for å lage og opprettholde et velfungerende nervesystem.  Proteinet ser ut til å ha utviklet seg parallelt med behovet for et mer komplisert nervesystem. Ved å studere C. elegans kan en ikke bare finne ut hvordan vi fungerer på et molekylært plan, men også få spennende innsikt i hvordan vi – og andre organsimer – utviklet oss over mange, mange millioner år.