Nå kan du snart søke på Askeladden, huldra og tradisjonelt øl i ny nettportal

– Nå vil historieinteresserte og andre i hele landet kunne søke i kilder til sin lokale kulturhistorie, sagn og andre kulturhistoriske fortellinger fra sitt hjemsted, forteller Hans-Jakob Ågotnes, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

De neste årene skal han lede prosjektet SAMLA, et prosjekt som skal digitalisere det kulturhistoriske materialet i samlingene til Universitetet i Bergen, Norsk Folkemuseum og Universitetet i Oslo. Det skal bygges opp et digitalarkiv i regi av Universitetsbiblioteket i Bergen til glede for andre forskere, men også for allmenheten. Norges Forskningsråd har gått inn og støttet prosjektet med 32 millioner kroner.

– SAMLA er som en drøm, det er fantastisk, sier Line Esborg, førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo og fagansvarlig for Norsk Folkeminnesamling.   

Norsk Folkeminnesamling er et internasjonalt anerkjent arkiv, hvor de eldste delene av samlingen er beskyttet av UNESCO. Norsk Folkeminnesamling ble grunnlagt i 1914 og har siden fungert som et nasjonalarkiv for folkloristisk og kulturhistorisk materiale. Samlingen er lokalisert på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

– Vi vil prioritere for digitalisering i denne første fasen av SAMLA det materialet som er knyttet til navngitte samlere, som vi har om lag 400 av. I disse samlingene finnes altså det som ettertiden har betegnet som vår kulturarv – for eksempel oppskriftene av middelalderballaden Draumkvedet, Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moes eventyrsamlinger, Isak Sabas skoltesamiske leudd og andre folkeminneopptegnelser, sagn fra hele landet, svartebøker, livshistorier – i sum et stort unikt kulturhistorisk materiale om folks tro og tanke, skikker, høytid og hverdagsliv, sier hun.

Øl og mat

I første omgang er det folkeeventyr, sagn, ballader, trosforestillinger, folkemedisinske tradisjoner, mattradisjoner og håndverkstradisjoner som skal digitaliseres.

– Vi ser jo at blant annet ølbrygging er blitt en stor hobby, og databasen kommer til å inneholde beskrivelser av tradisjonelle måter å brygge øl på, sier Kyrre Kverndokk, professor i kulturvitenskap ved UiB.

Prosjektet er allerede i gang med samarbeid med en rekke sektorer og næringer – fra museum til turisme og spillutviklere.

– Og vi vil legge til rette for at arkivet skal være et sted som skal være nyttige for disse næringene, forteller Ågotnes.

Snart kan du søke i samlingene

Ågotnes forteller at digitalarkivet også vil være en viktig ressurs for forskere og studenter i inn- og utland. Han fremhever at materialet er en unik kulturhistorisk kilde til folks tanker, vaner og levevis, men også til dagens hverdagskultur.

Det meste vil bli allment tilgjengelig for søk fra hvor som helst, mens noe av det nyere materialet kan bli passordbeskyttet av personvernhensyn.

– Bare ved Norsk etnologisk gransking leverer vi stoff til mellom tretti og førti forskere hvert år, og de kommer fra de forskjelligste fagfelt. Med den forbedringen av tilgjengelighet og søkbarhet som dette prosjektet innebærer, tror jeg bruken vil mangedobles. Her dreier det seg om fantastiske kilder til kunnskap om folks erfaringer, opplevelser og livsutfoldelse, både i dag og i tidligere tider. Jeg regner med at skoleverket også kommer til å oppdage mulighetene til å gå inn i og utforske kulturhistorien som dette prosjektet åpner, sier førstekonservator Audun Kjus ved Norsk Folkemuseum.

Internasjonalt samarbeid

Prosjektleder Hans-Jakob Ågotnes forteller at SAMLA også skal bli koordinert med det internasjonale Intelligent Search Engine for Belief Legends (ISEBEL). Hvis du søker på for eksempel huldra, kan du få treff på tilsvarende sagn i nordiske og andre nordeuropeiske arkiver.