Millionstøtte til humaniora-prosjekter

Forskere ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier tok nesten storeslem i årets SAMKUL-tildeling fra Forskningsrådet, med hele to av totalt tre innvilgede søknader nasjonalt. 

Professor i digital kultur Scott Rettberg og førsteamanuensis i kunsthistorie Ingrid Halland mottar 12 millioner kroner hver. Prosjektene skal på hver sin måte se på sammenhenger mellom teknologi og estetikk. 

– Scott har vært her i mange år og har fått tilslag på flere prosjekter oppigjennom, mens Ingrid er nyansatt og bare klinker til fra første stund. Dette er stor stas, de har gjort en kjempejobb! Jeg er veldig stolt av to svært dyktige medarbeidere, stråler UIBs gladeste instituttleder, Anders Fagerjord.

– Det er også svært gledelig at vi gjør det så bra i et program der forskningens samfunnsrelevans er så sentral. Det viser at forskningen vår er nyskapende og relevant – begge de to prosjektene har en sterk samtidsdimensjon og munner ut av forskernes kjerneinteresser. At vi gjør det så sterkt her viser dessuten at vi er gode på tverrfaglig forskning, sier han. 

Narrative anvendelser av nye teknologier

– Dette føles fantastisk. Jeg har jobbet med å utvikle og videreutvikle forslaget i over tre år. Det er fantastisk å se arbeidet lønne seg i løpet av dette året, som har vist seg å være så utfordrende for norsk forskning. Jeg er ydmyk over å være blant de få forskningsprosjektene som støttes, sier Rettberg. 

Prosjektet Extending Digital Narratives handler i hovedsak om narrative anvendelser av tre nyere teknologier: XR (virtuell virkelighet og utvidet virkelighets-systemer), generative systemer som bruker AI og andre algoritmer til forfatterfortellinger, og samtalegrensesnitt som smarthøyttalere. De ønsker å bedre forstå hvordan disse nye teknologiene vil påvirke måtene vi forteller historier på og samhandler med hverandre på i den sosiale sfæren.

– Vi ønsker å kartlegge, dokumentere og analysere det viktigste narrative arbeidet som er gjort med disse teknologiene og utføre eksperimentell forskning med forfattere og kunstnere som produserer kreativt arbeid. Det høres kanskje dristig ut, men vi planlegger å fremme de kulturelle anvendelsene av disse teknologiene gjennom både analyse og kreativ praksis, forteller han, og utdyper:

– Algoritmisk narrativitet – måtene mennesker samhandler med datamaskiner, nettverk og metagrensesnitt som former fortellingen, har for tiden en dyp innvirkning på vår kultur og hverdagsliv. Dette prosjektet vil hjelpe oss å fremme vår forståelse av dette og vil åpne for nye anvendelser av humanistisk forskning.

Majoriteten av Rettbergs forskningsgruppe, Bergen Electronic Literature, vil være involvert i prosjektet. De vil også jobbe med forskere ved Institutt for fremmedspråk og Institutt for samtidskunst ved UiB. I tillegg vil de jobbe videre med internasjonale partnere, inkludert Digital Storytelling Lab ved York University og Electronic Visualization Lab ved University of Illinois Chicago. En doktorgrad og en postdoktor som jobber med teamet vil også få støtte.

Teknologisk innovasjon har gjort verden hvitere

Hallands prosjekt How Norway Made the World Whiter er det første storskala forskningsprosjektet som vil koble sammen de utfordrende temaene: hvithet, teknologisk innovasjon og masseutnyttelse av naturressurser i én enkelt case-studie.

– Bevilgningen er viktig ikke bare for meg og min forskergruppe, men for hele fagfeltet mitt. Dette viser at kunsthistorie, estetisk teori og kunstnerisk forskning er en inngang til å forstå komplekse spørsmål om samfunn, politikk og teknologi, sier Halland. 

Forskningsteamet vil utforske hvordan den norske innovasjonen titanhvitt har endret overflater innen kunst, arkitektur og design – slik at verden ser hvitere, lysere og tilsynelatende renere ut.

Prosjektet har et tverrfaglig forskningsdesign forankret i en original og kreativ humanistisk tilnærming som bringer sammen kunsthistorie og kunstnerisk forskning. NorWhite skal studere det hvite pigmentet titandioksid i et historisk, estetisk og kritisk perspektiv – med fokus på hvordan denne innovasjonen transformerte overflater innen kunst, arkitektur og design. Prosjektet viser slik hvordan samfunnsmessig transformasjon er drevet av teknologisk – og ikke minst estetisk – utvikling.

– Det overordnede målet er å kritisk undersøke de kulturelle og estetiske forutsetningene til en kompleks og uutforsket del av norsk teknologi- og innovasjonshistorie som har – som dette prosjektet dristig hevder – gjort verden hvitere, forteller Halland.

Prosjektet har to deler, en akademisk del og en kunstnerisk del. Halland og hennes samarbeidspartnere forsøker seg på et nybrottsarbeid hvor kunstnerisk forskning og kunsthistorie bringes sammen på nye måter. 

– Med dette prosjektet viser vi også hvordan norske universiteter, kunstinstitusjoner og museer kan samarbeide om forskning. Vi har en stor prosjektgruppe og mange samarbeidspartnere. Kjernegruppen består av meg selv (UiB/AHO) og Marte Johnslien (KHiO), med samarbeidspartnere fra Aarhus Universitet, UiB, gruveselskapet Titania AS, Østfoldmuseene, Dalane folkemuseum, Jøssingfjord vitenmuseum, Norsk bergverksmuseum og kunstinstitusjonene Kraft og ROM for kunst og arkitektur. 

Ved å veve sammen historiske, kritiske, estetiske og kunstneriske metoder vil prosjektet utforske en kompleks og utfordrende historie om hvordan en lokal norsk innovasjon kom til å få planetariske konsekvenser.