Toril Moi – gratulerer med fylte 70 år
Seminaret «Litteraturforskerens stemme» ble arrangert til ære for Toril Moi, toneangivende innfor faget litteraturvitenskap, både nasjonalt og internasjonalt, men også «vår».
Hovedinnhold
– Humaniora trenger sterke stemmer og frie, uredde, ledestjerner. Toril, du er en slik stemme, og du er en slik ledestjerne, sa HF-dekan Camilla Brautaset til Toril Moi i anledning 70-årsmarkeringen, og la til:
– Gjennom å være en engasjert, tydelig stemme i det offentlige ordskiftet, med viktige ting å fortelle, viser du både hvordan og hvorfor humanistisk kunnskap har både en sentral og nødvendig plass i storsamfunnet.
Toril Moi hadde kommet «hjem» i anledning seminaret «Litteraturens stemme» som ble arrangert til ære for henne på Litteraturhuset i Bergen, et initiativ fra litteraturprofessor ved UiB, Christine Hamm.
Moi har alltid vært klar og engasjert, og hennes stemme som forsker og debattant er tydelig og markant. Hva er egentlig «litteraturforskerens stemme», hvordan blir den til, hva særpreger den og hva er dens betydning i litteraturvitenskap og litteraturkritikk? Seminaret drøftet disse spørsmålene fra ulike perspektiver.
Toril Moi og HF har lange bånd
Toril Moi og Det humanistiske fakultet ved UiB deler en lang, felles historie:
Toril Moi har vært student ved HF, og hun tok doktorgraden med en avhandling om kjønnsteori og litteraturvitenskap i 1985. Hun var dessuten den aller første forskingslederen ved Senter for humanistisk kvinneforsking ved UiB, hun har vært professor II her, hun har vært medlem av Holbergkomiteen, og i 2019 ble hun utnevnt som æresdoktor.
Og Moi benyttet anledningen til å takke for årene ved UiB:
Jeg vil gjerne si takk til Universitetet i Bergen som i sin tid gav meg en veldig god utdannelse – som i alle år har vært viktig for meg.
I salen på Litteraturhuset satt gamle venner og kjente, og folk hun i sin tid studerte sammen med, i tillegg til mange ukjente fjes.
– Dette kjennes litt som å komme hjem. Det er helt utrolig å stå her egentlig, sa den spreke jubilanten. Jeg har fylt 70, og det er helt ubegripelig.
– På vegne av Det humanistiske fakultet vil jeg få uttrykke takknemlighet, stolthet og glede for ditt vedvarende engasjement, for din sjenerøsitet, og for ditt kritiske, kjærlige blikk. Ditt faglige virke gjennom alle disse tiårene gjør at vi alle kan tenke både bedre og klarere enn vi gjorde før – tusen takk, avsluttet Brautaset, og åpnet samtidig for drøfting av «litteraturforskerens stemme»:
