EU-midler til Infomedia skal avsløre misinformasjon og falske nyheter

Det er på sosiale medier vi må jobbe sier Carl-Gustav Lindén, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Han er den som skal lede UiBs bidrag til det nordiske fellesprosjektet, og mener de har en vanskelig oppgave foran seg.
Det er sosiale mediers logikk at negative og opprørende saker sprer seg raskt, enten de er sanne eller ikke, konstaterer han. 

Prosjektet heter NORDIS, som er en forkortelse for “NORdic observatory for digital media and information DISorders”. Samarbeid ledes av det danske Universitetet i Aarhus, og har en god geografisk spredning rundt i Norden med Universitetet i Uppsala og Helsingfors Universitet med på laget. I tillegg deltar også faktasjekkingsbyrå fra Norge, Danmark, Finland og Sverige.
Det norske Faktisk.no vil jobbe med svenske Källkritikbyrån, danske TjekDet og finske Faktabaari.

Veldig vanskelig å moderere innhold

Det første vi skal gjøre er å kartlegge hvordan vi kan hjelpe dem i jobben sin, sier Lindén.
Hvilke behov har faktasjekkerne? Og kan vi for eksempel utvikle ny teknologi for å hjelpe dem, spør han.
Ett verktøy som har blitt masse brukt i kampen mot falske nyheter er gjenkjenningsalgoritmer, ofte myntet på ord, uttrykk eller nettsider. Men, dette er ikke uten problemer understreker Carl-Gustav. Gjenkjenningsverktøy har ofte vansker med å forstå hva som er misinformasjon og hva som er diskusjon. Det er rett og slett veldig vanskelig å moderere innhold, sier han.

Kristoffer Egeberg i Faktisk.no er enig med hva Lindén sier. Som faktasjekker har han drømt om et nordisk samarbeid lenge. Vi er jo så få, og veldig masse av det vi jobber med er grenseoverskridende i Norden, sier Egeberg. Ofte er det samme type misinformasjon eller svindel, bare oversatt til et nytt språk.

For lite forskning rundt faktasjekking

Et problem som har møtt faktasjekkere verden over er at feltet er så nytt. 
Det har vært altfor lite forskning og samarbeid med universitetene mener Egeberg. Det er fremdeles mye upløyd mark innen feltet, og vi ser stadige ny utvikling innen misinformasjon og svindel, sier han. 
Et av ønskene for NORDIS er blant annet å utvikle nye metoder og verktøy til faktasjekkerne. Ifølge Egeberg har UiB tatt initiativ til teknologisk innovasjon. Vi ble skikkelig glad da vi hørte at UiB ble den norske samarbeidspartneren sier han.
Det har skjedd mye siden vi starter for fire år siden. Nå blir misinformasjon tatt mer på alvor og sees på som en større trussel, mener han.
Ser man på midlene som er satt av, synes EU å være enig med Lindén og Egeberg resonnementer.

Ifølge Lindén får det nordiske prosjektet cirka 15 millioner kroner av EUs fellespott på 112 millioner kroner. Sammen med UiBs bidrag vil det være ni personer fast ansatt på prosjektet, som skal vare i to år. 
Midlene deles ut av EU gjennom European Digital Media Observatory (EDMO), et overnasjonalt samarbeidsprosjekt som først ble skissert av EU i 2018. 
Som del av unionens handlingsplan mot misinformasjon og falske nyheter har EDMO skapt et felles nettverk av europeiske samarbeidspartnere med samme mål.
Prosjektet starter opp i løpet av høsten og skal fortsette de neste to årene fremover.