Hjem
Lektorsenteret
Praksislogg

Praksislogg for lektorstudenter

Praksisloggen er et obligatorisk arbeidskrav for studenter i langpraksis på 5-årig lektorutdanning, samt for PPU-studenter. Aktivitetene i loggen skal sikre at studentene får et bredere blikk på det som skjer i skolen enn de får i klasserommet alene. Studenter må dokumentere at de har gjennomført fem aktiviteter i loggen for at den skal være godkjent. Denne nettsiden gir utfyllende informasjon om de ulike loggelementene i praksisloggen.

Hovedinnhold

Informasjon om de ulike aktivitetene som utgjør praksisloggen 

Aktivitetene i praksisloggen er forankret i læringsutbyttebeskrivelser fra Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 og Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13. 
Aktivitetene i praksisloggen skal bidra til at kandidaten:

•    utvikler kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet

•    utvikler kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter

•    utvikler kunnskap om gjeldende lov- og planverk og skolens sentrale og lokale styringsdokumenter, reglement og ordninger med relevans for undervisning, klasseledelse og samarbeid med andre i skolesamfunnet

•    utvikler kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster

•    utvikler kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, om hvordan man kan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk og etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

•    utvikler ferdigheter om hvordan man kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling

•    kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning, utvikle kunnskap om og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid 

•    kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglige, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillinger

•    kan videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling

•    utvikler kunnskap om hvordan man kan samarbeide med, bygge relasjoner til og kommunisere godt med kollegaer, elever, foresatte og andre profesjoner i skolen, samt samarbeide med andre aktører som er relevante for skoleverket

•    utvikler erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid

 

Utfyllende informasjon om de ulike aktivitetene i praksisloggen 
 

Møte med skolens rektor/adminstrasjon om skolens virksomhetsplan, historikk, ideologi, styringssystem, m.m  

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i hvordan en skole/skolekultur er organisert og styres på et overordnet plan, samt det ideologiske grunnlaget skolen/skolekulturen bygger på. Samtalen bør også redegjøre for ulike yrkesgrupper som inngår i skolens kollegium, eksempelvis assistenter, minoritetsrådgivere, miljøarbeidere og spesiallærere m.fl., og hvilken funksjon disse yrkesgruppene har på skolen. 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål. Det kan eksempelvis være aktuelt å diskutere hvordan skolen håndterer opplæringsloven Kapittel 9 A, «Elevane sitt skolemiljø», herunder problemstillinger knyttet, men ikke avgrenset, til:
-    § 9 A-3, «Nulltoleranse og førebyggjande arbeid», 
-    § 9 A-5, «Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev»

Et annet tema det kan være aktuelt å diskutere på møtet, er skolens arbeid med tilpasninger til elever med særskilte behov, eksempelvis for tegnspråkopplæring eller alternativ/supplerende kommunikasjon. 

Møte med rådgiver om skolens rådgivningstjeneste 

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i hvordan skolens rådgivningstjeneste fungerer og er organisert, med særlig fokus på rådgiverens rolle. Retten til nødvendig rådgivning er stadfestet i opplæringsloven § 9-2 og nærmere beskrevet i Forskrift til opplæringsloven kapittel 22. 

Rådgivningsfunksjonen er todelt: Sosialpedagogisk rådgivning skal hjelpe elevene med personlige, sosiale og emosjonelle problemer som kan ha betydning for elevenes opplæring og sosiale forhold på skolen. Yrkes- og utdanningsrådgivning, også kalt karriereveiledning, innebærer at elevene veiledes med tanke på valg av utdanning og yrke. Ulike skoler kan organisere rådgivningstjenesten på ulike måter. Rådgiverne samarbeider med både interne og eksterne hjelpeinstanser, blant annet PP-tjenesten. 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål. Disse kan dreie seg om utfordringer angående det å mestre skolehverdagen, ungdom i vanskelige situasjoner, fravær, søvn, mobbing, skolevegring, spiseforstyrrelser, familieforhold, psykisk helse, m.m. Møtet kan gjerne ta utgangspunkt i en eller flere caser. Det vil i så fall være studentens ansvar å forberede denne/disse casene og legge den/dem frem på møtet. Studenten kan trekke inn egne erfaringer eller bruke eksempler fra undervisningen i pedagogikk. NB: Vær obs på taushetsplikten.

Møte med helsesykepleier om skolehelsetjenesten og skolens hjelpeapparat

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i hvordan skolehelsetjenesten fungerer og er knyttet til skolens hjelpeapparat, med særlig fokus på helsesykepleierens rolle. I tillegg er det relevant å snakke om hvilke andre yrkesgrupper (både eksterne og interne) som trekkes inn skolens arbeid med det psykososiale, eksempelvis miljøarbeidere, assistenter, psykologer, BUP og PP-tjenesten. Skolehelsetjenesten er en kommunal ordning som er hjemlet i helse- og omsorgtjenesteloven. 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål. Disse kan dreie seg om ungdom i vanskelige situasjoner, eksempelvis knyttet til mobbing, skolevegring, spiseforstyrrelser, familieforhold, psykisk helse, m. m.  Møtet kan gjerne ta utgangspunkt i en eller flere caser. Det vil i så fall være studentens ansvar å forberede denne/disse casene og legge den/dem frem på møtet. Studenten kan trekke inn egne erfaringer eller bruke eksempler fra undervisningen i pedagogikk. NB: Vær obs på taushetsplikten. 

Møte med spesialpedagog/spesiallærer om skolens hjelpeapparat

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i hvordan skolens hjelpeapparat fungerer og er organisert, med særlig fokus på spesialpedagogens rolle.  Møtet kan gjerne inkludere en gjennomgang av skolens rutiner knyttet til utforming av en IOP (individuell opplæringsplan).

Studenten oppfordres til å stille spørsmål. Et spørsmål som kan diskuteres er hvordan skolen organiserer undervisningen for elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (opplæringsloven kapittel 5). Møtet kan gjerne ta utgangspunkt i en eller flere caser.  Det vil i så fall være studentens ansvar å forberede denne/disse casene og legge den/dem frem på møtet. Studenten kan trekke inn egne erfaringer eller bruke eksempler fra undervisningen i pedagogikk.

Møte med lærer, seksjons- eller avdelingsleder med overordnet ansvar for (vedtak om) særskilt språkopplæring 

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i hvordan skolen organiserer utredning/kartlegging og opplæring knyttet til vedtak om særskilt språkopplæring (opplæringsloven § 2-8 (grunnskolen) og § 3-12 (videregående opplæring)).  Særskilt språkopplæring innebærer ulike typer vedtak og opplæringen er organisert på forskjellige måter på ulike skoler og i ulike kommuner/fylkeskommuner. Samtalen bør blant annet komme inn på i hvilken grad det det finnes morsmålslærere og tospråklige lærere på skolen og hvilken funksjon disse har. 

Denne aktiviteten er særlig relevant for lektorstudenter med norsk i fagkretsen sin, men tematikken er relevant for alle lektorstudenter, da disse elevenes rettigheter ikke begrenser seg til norskfaget. 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål. Møtet kan også gjerne ta utgangspunkt i en eller flere caser.  Det vil i så fall være studentens ansvar å forberede denne/disse casene og legge den/dem frem på møtet. Studenten kan trekke inn egne erfaringer eller bruke eksempler fra undervisningen i pedagogikk.

Møte med lærer med ansvar for utdanningsvalg (kun relevant på ungdomstrinnet)

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i den rollen utdanningsvalg er ment å ha på ungdomstrinnet, for slik å kunne reflektere over blant annet forholdet mellom elevenes valg og valgfrihet i det norske skolesystemet. 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål og til å sette seg inn i læreplanen for utdanningsvalg i forkant av møtet (https://www.udir.no/lk20/utv01-03). Studenten kan gjerne delta på en undervisningsøkt i faget, hvis dette er mulig.

Møte med lærer som underviser i programfag på yrkesfag om oppbygning, innhold, osv. på yrkesfaglige utdanningsprogram (kun relevant på vgs)

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i hvordan yrkesfaglige utdanningsprogram er organisert, gjerne med et blikk på forskjellene mellom dette og studieforberedende utdanningsprogram, og tema som er særskilt relevante for yrkesfaglige utdanningsprogram og elevene som velger disse programmene. (Møtet skal altså ikke foregå med en lærer som underviser i fellesfagene på yrkesfag, eksempelvis norsk eller matematikk.)

Av praktiske årsaker er denne aktiviteten bare aktuell for studenter med praksis på en videregående skole der det undervises i yrkesfag. Studenten oppfordres til å sette seg inn i og stille spørsmål med utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som undervises på den aktuelle skolen.

Følge en kontaktlærer og være gjort kjent med ulike sider ved denne rollen

Målet med aktiviteten er at studenten skal få innsikt i de ulike arbeidsoppgavene som følger med kontaktlærerfunksjonen. Kontaktlærerfunksjonen er hjemlet i opplæringsloven § 3-2, «Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper». I forskrift til opplæringsloven § 3-7 står det at elevene har rett til jevnlig dialog med kontaktlærer om sosial og annen utvikling. 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål. 

Delta i skolens FoU-arbeid (forskning og utvikling)

Målet med aktiviteten er at studenten skal få innsikt i hvordan skolen fungerer som et lærende profesjonsfellesskap. Dette kan eksempelvis dreie seg om desentralisert kompetanseutvikling (dekomp), kollektivt arbeid med tverrfaglige tema eller andre av skolens satsningsområder. 

Skolen som lærende profesjonsfellesskap henger sammen med kapittel 3.5 i overordnet del av læreplanen, «Profesjonsfellesskap og skoleutvikling», og studenten oppfordres til å sette seg inn i dette i løpet av praksis. 

Møte med tillitsvalgt

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt fagforeningens virkeområde og funksjoner på arbeidsplassen. 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål om fagforeningens virksomhet og ansvarsområder, eksempelvis i forbindelse med en ansettelsesprosess, ulike typer forhandlinger og konflikter/utilfredsstillende forhold på arbeidsplassen. Møtet kan gjerne ta utgangspunkt i en eller flere caser, hvis et slikt materiale er tilgjengelig for tillitsvalgt.

Møte med tillitselever

Målet med møtet er at studenten skal få innsikt i hvordan elevdemokratiet fungerer på den enkelte skole. Også denne aktiviteten bygger på innsikt i opplæringsloven, eksempelvis §9 A-8, «Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet», der det står: «Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø». 

Studenten oppfordres til å stille spørsmål, eksempelvis om elevenes oppfatning av og involvering i skolekulturen og arbeidet med å utvikle denne. Hvordan fungerer elevrådet på skolen og hvilke saker diskuteres der? Elevene har ikke lenger noen lovfestet rett til klassens time, men kanskje gjennomføres det på skolen likevel? Hvordan foregår i så fall dette, og hvem har regien i disse timene? 

Delta i utviklingssamtale med elever

Målet med aktiviteten er at studenten skal få innsikt i en måte å organisere og formalisere underveisvurderingen i skolen på og hvordan dette er relatert til samarbeidet mellom hjem og skole. Utviklingssamtalen kan knyttes til § 3-10, § 3-11 og § 3-12 i Forskrift til opplæringsloven, samt kapittel 3.3 i overordnet del av læreplanen, «Samarbeid mellom hjem og skole». 

En utviklingssamtale kan defineres som en samtale mellom lærer (studentens veileder) og elev og foresatte (hvis eleven er under 18 år), der man tar opp elevens faglige, sosiale og personlige utvikling. Det er viktig at elev og foresatte godkjenner studentens tilstedeværelse i samtalen. 

Studenten oppfordres til å diskutere erfaringer og eventuelle spørsmål fra utviklingssamtalen med veileder i etterkant. 

Delta på foreldremøte 

Målet med aktiviteten er at studenten skal få innsikt i hvordan et foreldremøte foregår og bidrar inn i samarbeidet mellom hjem og skole. Dette samarbeidet omtales eksempelvis i overordnet del av læreplanen, kapittel 3.3, «Samarbeid mellom hjem og skole». 

Studenten oppfordres til å diskutere erfaringer og eventuelle spørsmål fra foreldremøtet med veileder i etterkant.