Kan man fremdeles snakke om «gnostisisme»?
Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved AHKR, mener de lange linjene bør trekkes på nytt for det religionshistoriske fenomenet som før ble kalt gnostisisme.
Hovedinnhold
Professor Einar Thomassen er invitert til å holde årets Hans-Lietzmann-Vorlesung ved Friedrich-Schiller-Universität i Jena og ved Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften i november.
Thomassen vil i sin forelesning snakke om forskningsfeltet han har arbeidet mest med i årenes løp, gnostisismen.
-I dag er det mange som vil avskaffe begrepet gnostisisme fullstendig, da oppfatningen er at gnostisisme er en betegnelse som er oppfunnet av oldtidens teologer for å utdefinere sine meningsmotstandere som «vranglærere».
Oppdagelsen av Nag Hammadi skriftene i 1945 revolusjonerte forskningen om gnostisismen, og viste at det var et langt mer komplisert fenomen enn tidligere tenkt. Nag Hammadi skriftene er en samling gnostiske tekster på koptisk fra 300-tallet. De er oversettelser av greske skrifter som antas å ha blitt til på 100- og 200-tallet. Skriftene ble funnet av egyptiske bønder i byen Nag Hammadi og består av rundt 1000 papyrussider.
Pendelen har nå snudd, ifølge Thomassen, og mange vil nå bare se på det de såkalte gnostikerne sto for, som ulike varianter av den eldste kristendommen.
Thomassen påpeker at det positive med den nye tenkemåten, er at det gir et mye mer nyansert syn på kristendommen i antikken. Problemet er nå at feltet har blitt for fragmentert og at man vegrer seg for å gjøre generaliseringer om det fenomenet man før kalte gnostisismen.
– Man ser ikke skogen for bare trær, de lange linjene går tapt og det felles idegrunnlaget tapes av syne, sier Thomassen.
-Det er en ære å bli invitert til å forelese om dette i Jena og i Berlin, og jeg ønsker å benytte anledningen til på nytt å trekke noen større linjer i dette fragmenterte materialet.