Vårens nye AHKR stipendiater

Hedda Susanne Molland (kulturvitenskap)

Klimapolitikk er definert av forestillinger om tid og handlingsrom. Dette er fordi slik politikk er langsiktig politikk, det fokuserer på hvordan handlinger i vår samtid kan begrense klimaendringer – og konsekvensene av disse – i fremtiden. I tillegg er forholdet mellom slike forestillinger om tid og handling tett bundet sammen, noe som kommer til uttrykk for eksempel i forventinger om teknologiske fremskritt produsert av kløktige forskere og begreper som antropocen, som refererer til tiden vi lever i nå, og uoverskuelig fremtid, som en geologisk epoke hvor menneskeheten som samlet aktør forandrer kloden.

Mollands PhD-prosjekt handler om hvordan forholdet mellom forestillinger om tid og handling har formet norsk klimapolitikk og -forvaltning. Hun vil gjøre en diskursanalyse av sentrale dokumenter i norsk klimapolitikk, primært fra departementet som nå heter Klima- og miljødepartementet. Sentralt i hennes kildemateriale står Meldinger til Stortinget, NOU-er og lovforslag. Tilnærmingen hennes er kulturhistorisk, men hun vil jobbe spesielt med klimapolitikken til Solberg-regjeringen. Analysen hennes er styrt av tre grunnleggende spørsmål: 1) Hva slags forestillinger om tid finnes i departementets dokumenter; 2) hva slags innflytelse har forskning og populærkultur hatt på framtidsforestillinger i disse dokumentene; og 3) hvordan har disse forestillingene om tid og framtid definert hvordan aktører og handlingsrom blir representert i norsk klimapolitikk.  

Veiledere: Kyrre Kverndokk og Eivind Seland.

Embla Aae  (historie)

Aaes prosjekt er en studie av sjelegavebrevspraksisen i Norge under den katolske perioden i middelalderen. Første del av arbeidet består av en innsamling og analyse av alle sjelegavebrevene i det norske korpuset av middelalderdiplomer, fra starten av 1200-tallet frem til reformasjonen. Den innsamlede databasen vil deretter forme grunnlaget for en studie av selve sjelegavebrevspraksisen slik den utartet seg gjennom denne lange tidsperioden.

Prosjektet har et spesielt fokus på de litterære aktivitetene og de sosiale prosessene involvert i hver utstedelse av sjelegavebrev – hvem skrev, utstedte og bevitnet brevene, og til hvilke institusjoner overdro de ansvaret for sine dødes sjelehjelp? Hvordan fungerte relasjonene mellom givere, institusjoner, og de som sjelegavene ble gitt til fordel for? I den andre delen av prosjektet vil lover, retterbøter og narrative kilder fra samme tidsperiode supplementere diplomene for å belyse sjelegavebrevspraksisen og dens utvikling frem mot reformasjonen.

Veileder: Geir Atle Ersland

Trond Espen T. Bjoland (historie)

I 1825 startet en migrasjonsstrøm som førte hundretusener av nordmenn over Atlanterhavet i håp om en bedre fremtid i Amerika. Småbyer i delstater som Minnesota og Wisconsin var attraktive ankomstområder for immigranter fra Norge, og norskamerikaneres sterke bånd til denne formen for bosetning er utgangspunktet for Bjolands doktorgradsprosjekt.

I prosjektet ønsker Bjoland å undersøke utvikling av norskamerikansk etnisk identitet på 1800- og første halvdel av 1900-tallet, særlig knyttet til småbyer i Wisconsin. Sentrale kilder i dette arbeidet inkluderer folketellingsdokumenter, lokale aviser og kilder fra lokale menigheter i utvalgte småbyer. Blant annet ved å studere slike kilder ønsker Bjoland å få bedre innsikt i hvordan en norskamerikansk etnisk identitet ble utviklet i Midtvestens småbyer.

Veileder: Christhard Hoffmann 

Solveig Chaudesaigues-Clausen (arkeologi)

In Denmark and northern Germany, the transition to the Neolithic took place 4000 BC with the arrival of migrating farmers of the Funnel Beaker culture North Group (4000-2800 BC). These first South Scandinavian farmers radically changed the material and immaterial culture of the last hunter-gatherers (Ertebølle culture, 5400-4000 BC).

Yet, recent studies have demonstrated that a certain continuity can be identified on some settlements in DNA, flint technology, ceramic shapes, diet and lack of clear agricultural activity 4000-3700 BC, suggesting occasional persistence of foraging culture. However, the role played by the osseous industry and the activities related to it has not been tackled in a great extent, making it difficult to determine whether it presents elements of continuity with the previous Mesolithic culture or whether it represents an innovation or other influences.

Chaudesaigues-Clausen's research is a study of artefacts of bone and antler from the Funnel Beaker culture (4000-2800 BC) in southern Scandinavia.The aim of this thesis is to propose a long-term view of how change and continuity in osseous artefacts correlate with the social, economic and ideological context that characterises the development of the Funnel Beaker culture. Which bone and antler artefacts are used by the new farmers? Is there a break or a surviving Mesolithic tradition that is passed on in form of techniques or artefacts, and for how long? How do the osseous artefacts, their production sequence and use develop according to the multiple social transformations that are characteristic of the first millennium after the introduction of agriculture? Can networks be identified?

Supervisor: Ramona Harrison

Peder Lippert Fuglevik (historie)

The economic connections that people create span not only the world but also people’s daily lives. Fugleviks project studies how the production and trade of copra (dried coconuts) was a part in the creation of complex global trade networks in the interwar period.

Spanning from the producing regions in the East Indies and numerous Pacific islands, to the oil mills of Europe and the US, the factories that used the extracted coconut oil and the people who consumed the margarine and soap it was used for. The project takes a particular focus on the firms and companies involved with the trade, and sets out to study how they as actors can play a role in shaping large trends and concepts such as globalization, and commodity chains.

Supervisor: Christhard Hoffmann