Hjem
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
Markering

Takk til et fyrverkeri av en underviser

Jørgen Christian Meyer, professor i historie, har gått av med pensjon.

bilde av Christian Meyer
Christian Meyer
Foto/ill.:
Bjørg Teigland, UiB

Hovedinnhold

Markeringen, som skulle ha funnet sted i 2020, kunne endelig gjennomføres i erværdige Knut Fægris hus. Kollegaer, venner og tidligere studenter som Meyer har veiledet, møtte opp for å hedre historikeren som har gått over i pensjonistenes rekker.

Jørgen Christian Meyer har doktorgrad fra Aarhus Universitet i Danmark. Han har sin faglige bakgrunn i historie og klassisk arkeologi. Han ble ansatt ved Universitetet i Bergen i 1982, ved det daværende Historisk institutt, og senere Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.

- I sin yrkesgjerning har Christian, som vi helst kjenner han som, satt varige spor etter seg, både som forsker, veileder og ikke minst som underviser, sa instituttleder Teemu Ryymin. Han fremhevet Meyers særegne og karismatiske undervisningsstil, som mange nok har prøvd å imitere, med mer eller mindre hell.

Ryymin fremhvet betydningen Meyer som forsker har hatt i å endre det klassiske antikk-feltet. På et felt der gresk og romersk historie og språk tradisjonelt stod sterkt, rettet Meyer forskningsoppmerksomheten mer mot Midtøsten, og utvidet slik fagets geografiske avgrensning. Mellom 2001 og 2003 var Meyer med på å lede NFR-prosjektet Trade, migration and cultural change in the Indian Ocean, og fra 2009 ledet han det store Palmyra-prosjektet Palmyrena. City, Hinterland, Caravan Trade between the Orient and the Occident, også det med finansiering fra Norges forskningsråd.

Det humanistiske fakultet, ved visedekan for utdanning og internasjonalisering, Svein Ivar Angell, uttrykte at det var en ære å få markere Meyer og hans store innsats for instituttet, fakultetet og Universitetet i Bergen, som faglig mentor, administrator og kollega.  - Meyers tverrfaglige styrke, med historie, arkeologi og samfunnsvitenskapelig tilnærming i forskningen, er tydeliggjort i NFR prosjektet om Palmyra, som står som en krone på forskningsverket hans og som har nasjonalt og internasjonlt ry.     

– Du har vært et fyrverkeri av en dansk professor, som har bydd på deg selv, avsluttet Angell.

Meyer har vært en skattet underviser og veileder, for studenter og stipendiater. Tre av dem, også senere kollegaer, Ingvar Brandvik Mæhle, Tomas Larsen Høisæter, og Eivind Heldaas Seland fokuserte på Meyer som veileder, mentor og kollega i sine taler.

- Du oppmuntret til selvstendig tenkning og er grunnen til at det ble historiefaget som ble mitt felt. I tillegg har du vært et pedagogisk forbilde, og delte velvillig råd og tips. Du drev med engasjert undervisning og bruk av teknologiske verktøy lenge før det var vanlig, sa Mæhle.

Seland understreket at Meyer har banet vei for en modernisering av antikkfaget, og har brakt sosiologi og antropologi inn i den antikke verden.  – Ved å bringe ditt felt i dialog med andre forskningsfelt, blir forskningen og undervisningen utrolig givende for dine studenter. Seland trakk frem festskriftet som ble publisert i anledning Meyers 70-års dag i 2020 Methods and Models in Ancient History. Essays in honor of Jørgen Christian Meyer, med bidrag fra mange verdenshjørner, i tillegg til Palmyra-prosjektet som høstet internasjonal anerkjennelse og som vil stå som en bauta i Meyers karriere.

Larsen-Høisæter husket tilbake til sitt første møte med sin veileder Meyer. – Jeg forventet å møte en myteomspunnet og kanskje litt skummel person, fortalte han. I sin tale beskrev Larsen-Høisæter Meyer som en veileder som var lyttende, kunnskapsrik, åpen for nye synspunkt, og full av ideer. Ha var streng og hadde høye forventninger, noe som viste at han brydde seg om stipendiatene og tok hver og en av dem på alvor.

Christian Meyer uttalte stor takknemlighet i sin tale over å ha vært en del av ulike kollektiv i alle disse år, det faglige og det pedagogiske kollektiv, det administrative- og ledelses-kollektiv, og ulike prosjektkollektiv. – Jeg føler stolthet av å være medlem av så generøse kollektiv, der man stoler på og respekterter hverandre, til tross for at det kunne være faglige uoverensstemmelser.

- Det varmer mitt hjerte når jeg innimellom tilfeldig blir snakket til på gaten av tidligere studenter fra år tilbake, som vil mimre om historieforelesninger, avslutter Meyer.