Minneord om Karstein Hopland (1941-2023)

Karstein Olav Hopland ble en del av det religionsvitenskapelige fagmiljøet ved Universitetet i Bergen snart etter at det ble opprettet i 1967 med sine to fag religionsvitenskap og kristendomskunnskap. Han tok hovedfag i 1972 med en avhandling om teologene Rudolf Bultmann og Wolfhart Pannenberg. Like etter fikk han stipend fra Forskningsrådet, og i 1983 kunne han forsvare sin avhandling om Søren Kierkegaard for graden doctor philosophiae ved vårt universitet. Karstein begynte sin universitetskarriere i faget kristendomskunnskap, der han fikk fast stilling i 1981 og etter hvert ble professor.

Senere ble han tilsluttet Institutt for religionsvitenskap, der han særlig ivaretok studiet av norsk kristendom som en del av religionsvitenskapen. Han deltok også aktivt i større fellesprosjekter ved instituttet, blant annet om kanondannelse og om teosofi. Karstein hadde en idehistorisk og klart humanistisk fagprofil og var en pioner når det gjaldt å studere og undervise om kristendom på den måten. Interessen hans rettet seg særlig mot samspillet mellom det europeiske og det norske i den moderne kristendomsutviklingen. Han fordypet seg blant annet i lekpredikanten Hans Nielsen Hauge, den norske teologen Ole Hallesby og den tyske teologen Didrik Boenhoeffer.

Men hans store og livslange interesse var den danske filosofen Søren Kierkegaard. Om hans tenkning publiserte han blant annet avhandlingen Corporeality, Consciousness and Religion: A Study in Søren Kierkegaard’s Anthropology. Karstein var glødende opptatt av det han arbeidet med. Han var grundig og tenkte dypt. For ham var faglig arbeid ikke bare en jobb, men berørte de store spørsmål i livet som han nærmet seg med stort alvor. Lenge etter at han hadde gått av og var blitt emeritus, fortsatte han sine studier med arbeidsplass på universitetsbiblioteket. I sin gjerning som universitetslærer hadde han en særlig appell til filosofisk interesserte studenter, som han hadde en egen stjerne hos.

Karstein var en varm og snill person, som det var godt å møte for en student. Og kommentarene som han ga, fikk alltid mottakeren til å tenke en gang til. Han var et oppkomme av kunnskaper om norsk kristendomshistorie, og ble gjerne spurt når vi kolleger lurte på noe.

Karstein var en interessert og alltid interessant samtalepartner, som vil bli sterkt savnet.

Venner og kolleger ved AHKR og UiB