Forskerne er uenige: Bør aldersgrensen på sosiale medier økes?

Nylig sa regjeringen at de vil øke aldersgrensen til 15 år. Australia planlegger å innføre en aldergrense på 16 år, og flere land vurderer også strengere regler.  

– Jeg tenker at å sette aldersgrensen så høyt som 15 eller 16 år er uheldig. Unge lever nå i en digital virkelighet. En slik drastisk avskjæring som regjeringen vurderer står ikke i forhold til risikoen de sosiale mediene utgjør, sier postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap og medlem av mediebruksgruppen, John Magnus Dahl. 

Verden har forandret seg 

– Det er klart at livet på internett innebærer en risiko, men sånn er livet generelt også. Ofte er risikoen størst for dem som allerede er i faresonen for mobbing eller psykiske problemer. For eksempel forbyr vi ikke ungdom å ferdes i trafikken, fylt av en teknologi som faktisk utgjør en helt annen risiko enn sosiale medier. Vi lærer dem å forholde seg til denne teknologien for å redusere risikoen. Sosiale relasjoner kan også være vanskelige og vonde, og vi lærer etter hvert hvordan vi skal håndtere dem, sier han.  

Dahl mener det vil være svært omfattende rent teknologisk å få dette til. Han tror også at det i praksis vil føre til et forbud for unge mot å lese nettaviser – på grunn av cookies-teknologien, med mindre myndighetene finner en vei rundt dette problemet. 

– Man kan si at vi klarte oss fint uten sosiale medier før, men verden har forandret seg. Dette handler også om informasjonsfrihet. Jo eldre tenåringene er, jo større rettigheter har de til å kunne finne informasjon på egen hånd. De har også rett til et privatliv, og det er noe de får utøve nettopp gjennom sosiale medier. Å fjerne den muligheten, er ganske uheldig, sier han.  

Dahl trekker fram at skolen og oppveksten skal forberede de unge på voksenlivet.  

– Hvis de ikke har noen erfaringer med dette fra før, kan det gjøre vondt verre, mener han.  

Hvordan skal loven håndheves? 

Også førsteamanuensis i rettsvitenskap, Malgorzata Cyndecka er skeptisk til en høy aldersgrense.  

– Det er svært vanskelig å forestille seg at regjeringens forslag om å øke aldersgrensen for barns bruk av sosiale medier innebærer noe mer enn at regjeringen nå kan snakke høyt om hvor bekymret de er for barn og barns personvern. Problemet er at man skal kunne håndheve personopplysningsloven på dette punktet, og dette er ikke gjort i dag når aldersgrensen er på 13 år. Det hjelper ikke å endre loven når regjeringen ikke vet hvordan de skal håndheve den, sier hun.   

Hun sier at så lenge regjeringen ikke forklarer hvordan de egentlig skal håndheve loven, gjør de fint lite på dette området.  

– Det er selvsagt bedre enn å ikke gjøre noe, men da bør man stille mer forberedt og ha verktøy man skal kunne bruke, sier Cyndecka. 

En beskyttelse 

Men det kan også være fordeler med å heve aldersgrensen på sosiale medier.  

Mehri Agai er psykolog og stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap og forsker også på sosiale medier. Agai viser til at å heve aldersgrensen til 15 år gir bedre beskyttelse mot manipulerende design og skadelig innhold, og reduserer risikoen for at barn deler personopplysninger uten å forstå konsekvensene.  

– Dette kan også skape tydeligere normer for digital bruk, lette foreldres ansvar og redusere presset om å være konstant tilgjengelig. I dag hviler mye av ansvaret på den enkelte bruker og deres foresatte, noe som kan være krevende. Ved å overføre dette ansvaret til myndighetene og plattformleverandørene, kan familier lettere håndtere den digitale hverdagen, og det blir enklere for barn å frakoble seg sosiale medier, sier Agai. 

Et viktig signal 

Agai mener at aldersgrensen på sosiale medier sender et viktig signal til teknologiselskaper om at barn må beskyttes mot designelementer som utnytter sårbarheter, spesielt innen behov for sosial validering.  

– Begrensningen kan føles urettferdig for unge som er født inn i en digital verden, men det er viktig å forklare at målet er å beskytte dem, ikke begrense dem. Å involvere dem i å finne alternative måter å sosialisere på kan lette overgangen og skape forståelse for hvorfor tiltaket er nødvendig. 

Det er likevel ingen løsning å forby sosiale medier, ifølge Agai.  

– Det overser de underliggende årsakene til at vi bruker dem. Sosiale medier forsterker eksisterende verdier og samfunnsidealer, som behovet for rask kommunikasjon, selvutfoldelse og anerkjennelse i en individualistisk kultur. For å skape reell endring må vi derfor forstå og adressere disse grunnleggende behovene, i stedet for bare å fjerne plattformene, sier hun.