Derfor måtte museet stenge
Universitetet i Bergen hadde ikke noe annet valg enn å stenge De naturhistoriske samlinger for oppussing før bevilgningen var på plass.
Hovedinnhold
Da De naturhistoriske samlingene til Universitetsmuseet i Bergen ble stengt i november 2013, var museumsbygningen i svært dårlig forfatning.
Riksrevisjonen påpekte både i 2003 og 2008 at viktige kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske verdier kunne gå tapt om ikke noe ble gjort med vedlikeholdet av bygningen. I rapportene ble det ansett som nødvendig med svært omfattende tiltak for å oppnå en akseptabel standard både for bygningene og for oppbevaringsforholdene.
Mange av museumsgjenstandene har lidd under blant annet dårlig lysskjerming og ikkeeksisterende klimakontroll.
Samlingene måtte flyttes
Utflyttingsprosjektet ble startet september 2012 med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport. Over en million objekter skal registreres, renses, saneres og flyttes til nye magasiner. Åtte konservatorer jobber med flyttingen, og planen er å ha tømt museumsbygningen vinteren 2014/2015.
Dersom utflyttingsprosessen skulle vente til det forelå en oppstartbevilgning til Statsbyggs oppdrag med midtdelen og nordfløyen av museet, ville det ha betydd betydelige forsinkelser for byggeprosjektet, ifølge museumsdirektør Henrik von Achen.
Kunne ikke holdt åpent
I 2013 startet første fase av rehabiliteringen i museumsbygningens sørfløy. Dette gjorde at samlingene ble ytterligere utsatt både på grunn av vibrasjoner, støv og at lys og varme ble koblet fra under ombyggingen. Universitetsmuseet måtte også flytte store deler av utstillingene i midtbygget for å få en sikkerhetssone mot byggeplassen i sørfløyen.
– Hele museet vil i større eller mindre grad se ut som en byggeplass, så det ville ikke vært mulig å holde museet åpent i oppussingsperioden, sier museumsdirektør Henrik von Achen.
Han legger til at om museet skal gjenåpnes for publikum når byggearbeidene i sørfløyen er ferdige, vil det kreve både betydelige tiltak på bygningen og en reorganisering av måten museet driver på.
Fredede utstillinger
Rådgiver Hanna Geiran hos Riksantikvaren påpekte at museer som De naturhistoriske samlinger er en viktig del av nasjonsbyggingens historie.
– Da Bergen Museum og Nasjonalgalleriet i Oslo ble bygget var Norge lutfattig, men man valgte likevel å investere penger i disse museene. Det er viktig for Riksantikvaren at museet kan brukes til det formålet det er ment for, og vi ser med stor glede på at man restaurerer og setter bygningene i stand slik at de blir brukt, sa hun i 2011.
Hun forteller at museum av denne typen er utrydningstruet, siden det er stort press på å gjøre museer ”tidsriktige” med stor vekt på teknologiske utstillingsløsninger. Derfor har deler av utstillingene i De naturhistoriske samlinger blitt fredet, og vil bli tatt vare på i det nye museet med langt bedre forhold både for gjenstandene og for besøkende.