Nye oppdagelser i dypet av Norskehavet

Det har blitt sagt at man paradoksalt nok vet mindre om dyphavet enn man gjør om månens overflate. Mangelen på kunnskap til side, ideene om hva som kan skjule seg i dypet, og hvilke potensielle muligheter videre utforskning av disse områdene kan bringe med seg er mange.

Hans Tore Rapp, Professor i Marin Biodiversitet på BIO og gruppeleder på Senter for Geobiologi, utdyper: 

«Som en av vertsinsitusjonene i Senter for Geobiologi (CGB) har vi på BIO kunnet samarbeide tett med geologer og geokjemikere ved Institutt for Geovitenskap siden tildeling av et senter for fremragende forskning i 2007. Dette har gitt oss en unik mulighet til å gjøre det pioneerarbeidet det er å utforske og beskrive disse ukjente områdene.»

«Tradisjonelt har man sett på dyphavet som ganske så ensartet og med store bløtbunnsområder. Nyere teknologi har gjort det mulig å i detalj, kartlegge og undersøke undersjøiske fjellkjeder og andre områder som ikke kan nås ved hjelp av tradisjonelle redskaper.»

Undersøkelsene av vulkanske områder i dypet i Norskehavet har pågått med årlige forskningstokt helt siden 1998, men oppdagelsen av de varme gassoppkommene kalt Lokeslottet på midthavsryggen i 2008 gav virkelig fart på sakene. (Se rapport fra 2014 toktet her)

«Lokeslottet gav oss et bevis på at selv langs midthavsrygger med lav spredningshastighet kan det finnes varme gassoppkommer med svært høy temperatur»,  sier Rapp. «Og i motsetning til mesteparten av livet vi kjenner til på jorda, er økosystemet rundt varme kilder som Lokeslottet styrt av helt andre betingelser.»

Energigrunnlaget dannes nemlig ikke av sollys og fotosyntese, men av kjemiske reaksjoner med svovel og andre stoffer og mineraler som strømmer ut av vulkanene. Dette bærer organismene som lever der nede preg av.

«Vi har allerede beskrevet et titalls arter som enten utnytter denne kjemiske energien direkte, eller har en symbiose med mikroorganismer som gjør dette.» Sier Rapp. «Men det er helt klart mange flere arter som er klare for å oppdages, og som vil være helt nødvendig å studere for å kunne si noe om økosystemet som en helhet.»

Beskrevne arter inkluderer alt fra svamper til børstemark, og sistnevnte har seilt opp som en potensiell nøkkelart i det ukjente økosystemet.

«Siden oppdagelsen av Lokeslottet har vi funnet flere slike felt med varme gassoppkommer på grunnere vann både øst- og vest for Jan Mayen. Alle disse har ulik kjemi og temperatur, noe som gir oss en fantastisk mulighet til å undersøke sammenhengen mellom disse faktorene og hvilke organismer og tilpasninger vi finner på de ulike stedene.»

Ettersom miljøet i og ved disse dyphavsvulkanene er vidt forskjellig for det man har sett tidligere, er det trolig at liv i ekstreme og unike forhold også gir ekstreme og unike tilpasninger. Studier av disse organismene, deres tilpasninger og levesett kan dermed medføre store nye vitenskapelige oppdagelser, på samme måte som utviklingen av PCR reaksjonen som revolusjonerte molekylære metoder på begynnelsen av 80 tallet gjorde, med bruk av termostabile enzymer fra varme kilder på land.

Utskillingen av mineraler fra dyphavsvulkaner bringer også med seg en annen viktig faktor, nemlig dannelsen av hardbunn og store mineralavsetninger i områdene rundt vulkanene. Disse kan vise seg å inneholde kostbare og sjeldne mineralforekomster, som for eksempel gull og sølv. Utvinning av disse forekomstene kan bli et viktig tilskudd til utvinning på land, men det er helt klare hensyn som må tas på et så tidlig tidspunkt som nå.

«Ettersom vi snakker om oppdagelser som ble gjort for kort tid siden, og vi allerede nå vet at det er snakk om unike økosystemer med en høy diversitet av organismer som kun er kjent fra disse områdene er det avgjørende å få på plass en kunnskapsbasert forvaltning av disse områdene. Vi skal heller ikke glemme det bioteknologiske potensialet ligger i organismene og de biologiske prosessene i disse områdene. Gjennom vårt tverrfaglige forskningssamarbeid ved Senter for Geobiologi er vi nå godt rustet til å være en god kunnskapsleverandør og rådgiver for å sikre at en god forvaltning og bruk av disse områdene i en tid med økende interesse for ressurser i dyphavet og et økende press på sårbare økosystemer»  

Vitenprogrammet Schrødingers Katt på NRK1 (NRK1 torsdager 19:45) har innslag om forskningen på dyphavet i Norskehavet i regi CGB i fire programmer i januar og februar.

Episode 1: Norge er faktisk en vulkannasjon (15.01.15)
Episode 2: Kan livet på jorda ha oppstått et sted som dette? (22.01.15)
Episode 3: Kan dette bli et nytt norsk industrieventyr? (29.01.15)
Episode 4: Kan dette være med på å løse medisinske gåter og gi grønnere industri i fremtiden? (12.02.15)