Gjennomgang av samvær etter vedtak om omsorgsovertakelse i Norge: En empirisk analyse fra 1998 til 2023
Denne studien undersøker problemstillinger rundt samvær mellom barn og deres foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse truffet av Barneverns- og helsenemnda. Nylige dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har reist bekymringer rundt krenkelse av retten til respekt for privatliv og familieliv (Artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen) i saker som omhandler barnevernstjenesten i Norge. Vi undersøker utviklingen for samværsfastsettelse etter omsorgsovertakelse, og hvilke faktorer som påvirker avgjørelser tatt av de norske barnevernsnemndene i perioden fra 1998 til 2023.
Hovedinnhold
Norske barnevernssaker har møtt betydelig oppmerksomhet fra EMD, med 43 saker kommunisert til EMD siden 2015. Det er konstatert krenkelse i 23 av saken, noe som er det høyeste antallet i Europa når det gjelder barnevernssaker. Disse avgjørelsene understreker viktigheten av gjenforening med biologiske foreldre etter omsorgsovertakelsen. Hyppig kontakt mellom barn og foreldre er avgjørende for gjenforening, men praksisen i Norge har blitt kritisert for ikke å samsvare med dette målet.
Å flytte barn fra deres foreldre er en betydelig inngripen fra staten. Barnevernstjenesten starter slike prosesser når de mener det er til barnets beste, og barnevernsnemnda avgjør i saker om omsorgsovertakelse. Samværsutmålingen kan knyttes til formålet med omsorgsvedtaket; før EMDs dommer var langvarige plasseringer assosiert med begrenset kontakt, mens gjenforening innebar hyppigere kontakt.
EMDs innflytelse har ført til betydelige endringer i den norske barnevernstjenesten, inkludert nylige reformer og kommende retningslinjer. Eksisterende studier indikerer en lav samværsfrekvens, noe som tyder på manglende vektlegging av familiegjenforening. Likevel har det blitt observert noen nylige endringer i praksis blant barnevernsnemndene.
Dette forskningsprosjektet adresserer et kritisk kunnskapshull i feltet og søker å tilby en grundig analyse av samvær innenfor den norske barnevernstjenesten basert på empirisk data som strekker seg over to tiår.
Doktorgradsprosjektet vil benytte seg av databasen med beslutninger fra Barneverns- og helsenemnda i barnevernssaker: Database for barnevernsvedtak, som inneholder informasjon om omtrent 3500 beslutninger om omsorgsvedtak og institusjonsplasseringer fra årene 1998, 2008, 2018 og 2021. Alle barnevernsnemndas beslutninger blir kodet i Nvivo.
