Helse og livskvalitet etter overgrepserfaringer - en undersøkelse av unge voksne med institusjonserfaring

Unge voksne med institusjonserfaringer har ofte komplekse historier betegnet av omsorgssvikt og overgrep. Mens fosterhjem er det foretrukne alternativet for ungdom med behov for omsorg utenfor hjemmet i Norge, blir institusjonsplassering et alternativ når mer tradisjonelle familiebaserte omsorgsalternativ er utprøvd og ikke kan tilby nødvendig omsorg. Selv om institusjonsplassering gir støtte og beskyttelse, kan overgangen til institusjon også føre til nye stressfaktorer i en ungdoms liv. Disse ungdommene navigerer komplekse sosiale relasjoner samtidig som de håndterer tidligere (og ofte pågående) overgrep. Omsorgssvikt og misshanling er knyttet til psykiske og fysiske helseplager, samt nedsatt livskvalitet. Mange har sosiale vansker, samt utfordringer knyttet til utdanning som strekker seg inn i voksenlivet. har derfor langvarige konsekvenser, både for individet og samfunnet. Mer forskning med fokus på denne svært sårbare gruppen er viktig for å sikre at lovverk og praksis fortsetter å forbedres, og at disse individene får best mulig oppfølging. Denne studien undersøker omfang av erfaringer med omsorgssvikt og overgrep blant unge voksne med erfaring fra institusjonsplassering. Omsorgssvikt og overgrep kartlegges med Maltreatment and Abuse Chronology of Exposure scale (MACE), som her brukes for å utforske om bla. type, mengde, varighet og alder ved eksponering for ulike former for omsorgssvikt og mishandling er assosiert med senere livskvalitet og helse i voksenlivet.

Dette ph.d.-prosjektet er en del av den longitudinelle studien VINGO som undersøker hvordan det går med voksne som tidligere har bodd på barnevernsinstitusjon.