Et betydelig løft til karbonfangst og largring (CCS) er nødvendig for å nå 2°C klimamålet

Studien som er publisert i Nature Climate Change, er ledet av CET PhD-kandidat Tsimafei Kazlou og finner at 2°C-målet kan være utenfor rekkevidde uten store politiske og investeringsmessige innsats. Kazlou og hans medforfattere har gjennomført en grundig analyse av CCS for å se om det kan ekspandere raskt nok til å nå klimamålene satt i Parisavtalen. 

– Vår analyse viser at vi sannsynligvis ikke vil kunne fange og lagre mer enn 600 gigatonn (Gt) CO2 i løpet av det 21. århundre. Dette står i kontrast til mange klimareduseringsveier fra FNs klimapanel (IPCC) sin siste rapport, som i noen tilfeller krever over 1000 Gt CO2 fanget og lagret innen slutten av århundret, sier Tsimafei Kazlou, PhD-kandidat ved CET. 

Studien er også omtalt i Nature Climate Change med en forskningsbriefing, og forfatterne har utdypet sine funn i dette blogginnlegget. 

Parisavtalen setter langsiktige mål for å redusere globale klimagassutslipp for å holde den globale temperaturøkningen til under 2°C og strebe etter å begrense den til 1,5°C etter førindustrielt nivå. 

– Den gode nyheten er at hvis CCS kan vokse like raskt som andre lavkarbonteknologier har gjort, vil 2°C-målet være innen rekkevidde (på tåspissene). Den dårlige nyheten er at 1,5°C sannsynligvis fortsatt vil være utenfor rekkevidde, sier Jessica Jewell, førsteamanuensis ved Chalmers teknologiske universitet og professor II ved CET. 

Det dyreste industriprosjektet i Norge noensinne 

Studien ble publisert samme uke som det norske CCS-prosjektet Northern Lights ble lansert. Lokalisert i Øygarden like utenfor Bergen, er det verdens første grenseoverskridende transport- og lagringsanlegg for CO2. Lanseringen ble feiret med optimisme og et brassband, og den første lasten med flytende CO2 vil ankomme våren 2025. 

Northern Lights er det dyreste industriprosjektet i Norge noensinne, med den norske regjeringen som dekker 80 prosent av utgiftene. Nå er det opp til industripartnerne Equinor, Shell og TotalEnergies til å finansiere den andre fasen. 

Per i dag kan Northern Lights-anlegget lagre 1,5 millioner tonn CO2 årlig. Hvis fase to realiseres, vil dette øke til 5 millioner tonn årlig. Dette er lite i forhold til globale utslipp, men som Kazlou forklarer, er EU, med Norges hjelp, en pioner innen denne teknologien: 

– CCS er på toppen av den politiske agendaen i Europa, men planlagte prosjekter har ennå ikke blitt realisert til operasjonelle prosjekter. Northern Lights-prosjektet i Norge er tydelig en pioner i denne sammenhengen. 

Trenger 56 Northern Lights-prosjekter innen 2040  

Den europeiske "Green Deal” har som mål at EU skal bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. CCS-teknologier spiller en viktig rolle i mange klimareduseringsstrategier, inkludert netto-null-mål, fordi denne teknologien er essensiell for å oppnå negative utslipp og ‘kompensere’ utslipp i sektorer hvor reduseringsalternativer er begrensede (som sement, landbruk og luftfart). 

For å oppnå dette ambisiøse netto-null-målet, har EU Net-Zero Industry Act som mål å øke produksjonskapasiteten for netto-null-teknologier og blant annet skape et CO2-lagringsmarked for å lagre 50 megatonn (Mt) årlig innen 2030. Dette er “tilsvarende de årlige CO2-utslippene til Sverige”, som den nylig publiserte EU Industrial Carbon Management Strategy uttrykker det. 

Strategien skisserer også utviklingsbanen for CCS ved å fastslå at 280 Mt/år kapasitet vil være nødvendig innen 2040. Dette vil bety 56 Northern Lights-prosjekter i Europa innen 2040 – omtrent to anlegg for hver medlemsstat. 

– Ja, det høres mye ut, men det finnes en presedens for lignende investeringer og skalering i andre industrier. Vår analyse viser at veksten i CCS som kreves for å nå 2040-målet er i tråd med veksten av vindkraft i EU på 2000-tallet, sier Kazlou. 

En brikke i puslespillet  

CCS har en lang historie med politisk støtte i Norge. Stoltenberg-regjeringen kalte det mislykkede CCS-prosjektet ved Mongstad oljeraffineri deres versjon av “månelandingen”. Prosjektet ble skrinlagt i 2013, og Mongstad er fortsatt Norges største utslippspunkt. Nå er det opp til industripartnerne i Northern Lights-prosjektet å skalere opp dette nåværende prosjektet. 

Forfatterne sier at deres analyse understreker behovet for sterk politisk støtte for CCS og en rask utvidelse av andre avkarboniseringsteknologier for å nå klimamålene. 

– Rask implementering av CCS trenger sterke støttesystemer for å gjøre CCS-prosjekter økonomisk levedyktige. Samtidig viser våre resultater at vi globalt kun kan stole på at CCS leverer 600 Gt CO2 fanget og lagret i løpet av det 21. århundre. Dette betyr at andre lavkarbonteknologier som sol- og vindkraft må ekspandere enda raskere, sier Aleh Cherp, professor ved Central European University i Østerrike og medforfatter av studien.