Det prisvinnende utdanningsprosjektet The Collaboratory legges på is

UiB The Collaboratory ble startet i 2018, etter initiativ fra Grandin, og inspirert av The Centre for Enviroment and Development Studies (CEMUS) ved universitetet i Uppsala. Målet var å fremme tverrfaglig samarbeid mellom studenter, forskere og praktikere for å løse de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor.

Grandin mener at kompleksiteten i bærekraftsspørsmålene krever en ny måte å tenke på, hvor vi må spørre om «hvordan» heller enn «hva». Spesielt dersom kunnskapen skal kunne bli samfunnsnær og håndgripelig.

– The Collaboratory har virkelig vært en kreativ kraft på CET. Denne engasjerte gjengen har eksperimentert med nye måter å undervise på og å få studentene med i utvikling av ny kunnskap. De har satt et fotavtrykk på universitetet – det kommer til å leve videre i andre former, sier senterleder for CET professor Håvard Haarstad.

Viktigheten av å bryte med tradisjonelle akademiske strukturer

The Collaboratory har skilt seg ut fra andre undervisningsmetoder ved å slippe studentene mer til i utformingen av både studentkonferansen BISC og det innovative bærekraftskurset CET 201. Ifølge Grandin har universitetene lenge hatt et kunnskapsmonopol, hvor kunnskapen flytter seg én vei; professorene snakker om sitt fagfelt mens studentene lytter. Dette skaper passiv heller enn aktiv læring, og gjør studentene mindre rustet til å tenke problemløsning, mener han.

I The Collaboratory har man skapt et rom for tverrfaglig samarbeid og studentaktiv læring, og gjennom det fått vist studentenes enorme kapasitet for læring og kunnskapsproduksjon. Dette støttes av tidligere studenter som har vært delaktige i The Collaboratory i ulike engasjement.

Johan Elfving var ansatt til å sette opp den første Bergen International Student Conference (BISC). Han beskriver ansvaret som overveldende i starten. Men både budsjett og forventninger ble raskt til hverdag, mye takket være tett dialog med fakultetet og Grandins deling av egne erfaringer fra CEMUS.

Grandin er dypt imponert over hva studentene fikk til, og forteller om en konferanse hvor både presentasjoner og tilhørere var meget godt forberedt. Han mener intensiteten og kvaliteten på diskusjonene var høyrere enn på tradisjonelle konferanser med forskere, og tilskriver dette studentenes sterke engasjement.

Nettopp skepsisen i akademia til studentdrevet undervisning er Grandin særlig stolt over å ha motbevist, både internt på UiB og internasjonalt. Noe som gjør BISC til et av The Collaboratorys mest vellykkede prosjekter, ifølge ham selv.

Den styrkende effekten av ansvarliggjøring

Det er tydelig enighet i den positive effekten det har vært å gi studentene mer ansvar og eierskap til egen læringsprosess. Dette bekrefter Ronya R. Solberg, tidligere studentkoordinator for BISC og student ved CET 201. Hennes involvering i begge prosjektene har gitt henne muligheter til å jobbe med reelle problemstillinger, og Solberg beskriver personlig hvordan ansvaret hun fikk ga henne energi og en følelse av "empowerment";

– Når studentene selv får legge opp løpet så blir man mer kreative. Og når du får ansvar for noe så har du en helt annen problemforståelse. Man ser løsninger på en annen måte.

Hun trekker frem muligheten til å ta initiativ og utvikle sin egen kompetanse som særlig verdifullt, og ser erfaringen fra The Collaboratory som grunn for at hun våger å være mer kreativ med metode i sitt eget doktorgradsarbeid i dag.

Betydningen av å koble teori til praksis

CET 201 var et case-drevet kurs, tett knyttet opp mot det lokale næringsliv. Det var også åpent for studenter fra alle fagdisipliner. Dette førte til et mangfold av perspektiver, som igjen bidro til å utvikle innovative og bærekraftige løsninger på reelle problem i samfunnet. Finn Corus, tidligere studentkoordinator for CET 201, mener koblingen mot næringslivet gav studentene en mer praktisk og realistisk læringserfaring. Dette førte til en helhetlig forståelse av bærekraft og innovasjon, og gjorde studentene bedre rustet til å møte arbeidslivet.

Corus synes CET 201 er noe som må satses mer på, og oppfordrer UiB til å utvide kurset.

– Her på UiB snakker vi så mye om bærekraft og om at innovasjon er løsningen for fremtidsproblemer. Da behøver vi noen kurs som handler om det.

Kilde til læring og inspirasjon

Jakob Grandin mener The Collaboratory har vist hvordan universitetet kan samarbeide med samfunnet på en relevant måte, der praktiske perspektiver innlemmes i utdanningen uten at det går på bekostning av akademisk integritet. Til tross avslutningen av prosjektet ser ikke Grandin på dette som slutten, men heller som et mellomstadium for bærekraft og innovasjon her på UiB.

Han bruker metaforen «å kompostere» erfaringene og kunnskapen fra The Collaboratory for å kunne dra ny næring til andre prosjekter ved en senere anledning.

Han siterer David Orr, som skriver i sin artikkel «What Is Education For?» fra 1992:

"More of the same kind of education will only compound our problems. This is not an argument for ignorance, but rather a statement that the worth of education must now be measured against the standards of decency and human survival (…). It is not education that will save us, but education of a certain kind.”