Temaomtale HIS101
Oversikt over eldre historie
Hovedinnhold
Emnet har som mål å gi oversikt over lange utviklingslinjer og sentrale historiske spørsmål fra de tidligste tider fram til rundt 1750. Historie blir til i et samspill mellom fortid og nåtid. Det betyr for det første at kurset vektlegger hvordan historien har formet verden i dag. Vi legger også vekt på hvordan vår kunnskap om fortida bygger på historiske data og kilder og er resultat av forskning som har relevans og funksjon i nåtida. Kurset setter altså søkelys på hvordan historikere forstår samspillet mellom ulike deler av samfunnet. Undervisningen beveger seg fra et globalt perspektiv på den antikke perioden til å sette europeisk og norsk historie i globale referanserammer i middelalderen (500-1500) og tidlig moderne tid (1500-1750). Målet er å gi studenten verktøy til å analysere samfunn på langs og tvers av tid og rom.
Gjennom kurset tar vi opp fire hovedtema:
I Samspillet mellom mennesker og natur i den førmoderne verden
Menneskene i førmoderne tid levde i jordbrukssamfunn. Andelen av befolkningen som ikke var direkte involvert i matproduksjon var liten, og den viktigste innsatsfaktoren var muskelkraften til dyr og mennesker. Dette preget alle sider ved samfunnslivet. I kurset ser vi nærmere på hvordan klima og naturressurser, næringsveier og befolkningsutvikling (demografi) påvirket samfunnsutviklingen både i globale- og lokale perspektiv
II Framveksten og utviklingen av komplekse samfunn i ulike deler av verden
Framveksten og utviklingen av komplekse samfunn, som byer, stater og imperium er sentrale tema. Spesielt legges det vekt på urbanisering som et globalt fenomen og på sosial og politisk organisering i by- og jordbrukssamfunn. Vi ser også på konsolideringen av statsmaktene i de sentrale delene av Europa med tilhørende byråkratisering, sentralisering og nasjonalisering i middelalder og tidlig nytid.
III Utviklingen av nettverk og institusjoner gjennom tid og rom
Nettverk binder sammen individ, grupper og institusjoner på ulike måter. Fortidas samfunn utviklet seg ikke i isolasjon, men var stadig i kontakt og konflikt med hverandre. Kurset vektlegger nettverkene mellom samfunn og kulturer gjennom migrasjon, krig og handel, samt institusjoner slik som universiteter og pavekirken som var drivkrefter i å opprettholde eller bryte ned disse nettverker.
IV Kunnskapsdanning og lærdomskultur
Teknologiske nyvinninger satte sitt preg på førmoderne historie: fra bruk av bronse, jern, penger og skrift til krutt, kompass, og boktrykkerkunsten. Vi ser på framveksten og følgene av skriftkulturen, blant annet hvordan kunnskap ble formidlet og hvem som tok del i kunnskapsdanningen.