Temaomtale HIS130

Tema høsten 2024 

Gjennom størstedelen av Europas, og etter hvert Amerikas, historie har vi vært i dialog med antikkens kultur. På politikkens område har dette ofte vært en diskusjon av hvilken nytte dagens samfunnsdebatt kan ha av de politiske systemene i Athen, Sparta og Roma i utformingen av våre egne systemer.  

Begrepet «politikk» kommer fra det greske ordet for bystat, polis. I en periode på 1250 år (ca. 750 fvt.–500 evt.) var Middelhavet og Svartehavet omkranset av selvstyrte byer, med et relativt lite jordbruksoppland. Bystaten Athen var eksepsjonelt stor, med opptil 30.000 borgere, mens de fleste hadde noen få tusen. Roma vokste seg tidlig ut fra bystatsrammene, med mange hundre tusen borgere, men beholdt likevel de politiske institusjonene til en bystat, helt frem til innføringen av keiserdømme.  

Også der bystatene senere ble underlagt større systemer, som de hellenistiske monarkiene og det romerske imperiet, beholdt de fleste sine egne politiske institusjoner og utøvde et omfattende lokalt selvstyre, mot å betale skatt til sentralmakten og gi avkall på utenrikspolitisk selvstendighet. 

Politisk teori og den overfloden av forskjellige konstitusjoner som har dannet basis for europeisk tenking helt frem til våre dager, oppsto i det politiske laboratoriet rundt Middelhavet. Her ble det gjennom flere hundre år gjennomført både fredelige og voldelige eksperimenter med varianter av enevelde (monarki, tyranni, diktatur, keiserdømme), fåmannsvelde (aristokrati, oligarki), folkestyre (demokrati) og republikk. 

Høsten 2024 skal vi fokusere på følgende hovedområder: 

• Antikkens politiske systemer og tenkning 
• Kvinner og slaver i antikken og moderne tenkning 
• Bruken av antikke modeller i utformingen av våre moderne politiske systemer.  

Undervisningen vil bestå av både forelesninger og studentaktiviteter.