Restproduksjon av binyrehormoner hos Addison pasienter
Bevart restproduksjon av binyrebarkhormon ved autoimmun Addisons sykdom
Hovedinnhold
Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) er en sjelden, men potensielt livstruende hormonsykdom. Selv ved best tilgjengelige behandling erfarer mange pasienter redusert helsestatus og livskvalitet.
Sykdommen skyldes vanligvis autoimmun destruksjon av binyrebarken. Man har gått ut fra at når pasienten først får diagnosen er egenproduksjonen av binyrebarkhormonene opphørt. Vi og flere andre har imidlertid funnet individer med noe restfunksjon selv etter flere års sykdom. En teori som har blitt lansert er at dette kan skyldes stamceller i binyrebarken som har utviklet seg til hormonproduserende celler hos disse pasientene.
Vi vet imidlertid ikke hvor vanlig restfunksjon er. På jakt etter svar vil vi utføre en prospektiv klinisk studie på pasienter med Addison Restfunksjon defineres som målbare verdier av binyrebarkhormoner og forløperhormon i medikamentfastende blodprøver før og etter en stimuleringstest av binyrebarken. Ny analyseteknologi (væskekromatografi tandem massespektrometri, LC-MS/MS) gjør det mulig å detektere svært lave hormonverdier. I tillegg ønsker vi å kartlegge om pasienter med restfunksjon skiller seg fra dem som ikke har det når det gjelder livskvalitet, arbeidsevne, medikamentbehov og fare for binyrekriser.
Kunnskap om restproduksjonsevne hos Addison-pasienter kan føre til bedre behandling og oppfølging tilpasset den enkelte pasienten. Påvist restfunksjon vil være en viktig forutsetning for i framtiden kunne lykkes med regenerativ behandling med binyrebarksvikt og andre organspesifikke autoimmune sykdommer.
Utviklingen av binyresvikten er en langvarig prosess hvor symptomene først oppstår når store deler av binyren er ødelagt. Noen pasienter mister ikke all binyrefunksjon selv etter mange år med sykdom og det er disse vi vil identifisere og undersøke i dette prosjektet.
