Genetiske studier på Addison
Under KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer., som er ett samarbeid mellom Karolinska Institut i Stockholm og K2 ved UiB, gjøres det flere store genundersøkelser av pasienter med Addison som har som mål å oppnå større forståelse for hvilke genvarianter som gir en økt risiko for å få Addison og hvorfor noen familier har en sterk opphopning av autoimmune sykdommer.
Hovedinnhold
GWAS
Selv om det meste av arvematerialet (genomet) er helt likt fra menneske til menneske, har vi alle mange små individuelle forskjeller, såkalte «varianter». De fleste av disse utgjør ingen biologisk forskjell for kroppens funksjon, men noen av disse variantene kan gi økt risiko for en sykdom, for eksempel Addisons sykdom. GWAS (Genome-wide association study) er en metode der man kan analysere varianter i hele genomet i ett og samme forsøk, og se på hvordan disse variantene er assosiert med en egenskap, f.eks sykdom.
For å kunne få tilstrekkelig statistisk kraft til å oppdage nye genetiske risikofaktorer har vi gjennom KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer, slått sammen det norske og svenske Addisonregisteret. Vi har sammenlignet over 1600 pasienter med 4400 friske kontroller i det første GWAS for Addison og i 2018 mottok vi de første resultatene. De viser flere nye hittil ukjente assosiasjoner. Resultatene vil i løpet av 2019 bli klargjort for publisering.
Andre genetiske studier
Autoimmune sykdommer rammer flere hundre millioner av pasienter over hele verden. Samlet er de blant de ledende årsakene til sykelighet, kronisk sykdom og død. Autoimmunitet rettet mot skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen, mageslimhinnen og binyrebarken, står for mer enn halvparten av alle former for organ-spesifikk autoimmunitet i USA og Europa. Mange er rammet av to eller flere av disse sykdommene og typisk ses opphopning i familier. Den gjeldende teorien er at størstedelen av disse sykdommene skyldes de kollektive virkningene av uheldige varianter i mange gener i samspill med miljøfaktorer, men de arvelige faktorene som er funnet så langt forklarer langt fra all arvelighet. Mye forskning har fokusert på effekten av vanlige genvarianter, det vil si varianter som har en frekvens på minst 5 prosent i befolkningen. Vår hypotese er at den «manglende arveligheten» skyldes sjeldne varianter i enkeltgener, der hver familie har sin egen variant. Vi har derfor også foretatt en grundig helgenomanalyse av familier hvor det er observert en opphopning av autoimmune sykdommer og pasienter med tidligere sykdomsdebut av Addison enn det som er vanlig. Vi vil bruke resultatene fra de genetiske analysene til å forske videre på hvordan vi kan bruke denne informasjonen til å forstå sykdomsforløpet og å utvikle nye diagnostiske metoder og ny persontilpasset behandling for Addison sykdom.
