Epigenetiske forandringer tidlig i fosterlivet kan gi kreft

(Pressemelding fra UiB)

Kreft utgjør et stort helseproblem over hele verden, og forårsaker mange dødsfall. Tross framskritt i vår forståelse av hva som forårsaker kreft, øker forekomsten av mange kreftformer, inkludert brystkreft, i mange land.

Fra før av vet forskerne at både genetisk disposisjon og miljøpåvirkning bidrar til kreftrisikoen. Et nytt og interessant forskningsfelt er innenfor «epimutasjoner», også kalt epigenetiske forandringer. Istedenfor mutasjoner i selve genene, dreier dette seg om endringer i hvordan geners funksjon skrues av og på.

I samarbeid med amerikanske Women’s Health Initiative, fant forskerne en sammenheng mellom epimutasjoner i et gen kalt BRCA1 og økt risiko for såkalt trippel-negativ brystkreft (TNBC), den mest alvorlige formen for brystkreft. 

• Dette var overraskende, ikke minst på bakgrunn av at epimutasjonene bare påvirket en liten prosentandel av cellene hos personer som hadde epimutasjon, sier professor Per Eystein Lønning ved Klinisk institutt 2, UiB og Haukeland Sykehus.

Kan ha opprinnelse i fosterlivet

Selv om dette var et viktig gjennombrudd, stod forskerne igjen med flere ubesvarte spørsmål om når og hvor disse epimutasjonene utviklet seg.

I en ny studie publisert i journalen Genome Medicine presenterer bergensforskerne, i samarbeid med andre norske forskere, nye data som kaster lys over flere av disse spørsmålene.

I denne nye studien analyserte de DNA fra svulstvev og hvite blodceller fra mer enn fire hundre brystkreftpasienter. Resultatene viste BRCA1-epimutasjoner både i blod og svulstvev fra mange av pasientene med TNBC, men ikke for pasienter med andre former for brystkreft.

Hos pasienter med epimutasjon både i blod og svulst, viste de at profilen på epimutasjonen var identisk mellom de to prøvene.

• Funnene peker mot at epimutasjonene opptrer svært tidlig i fosterlivet, og at mange ulike organer i kroppen deretter ender opp med noen celler med slike epimutasjoner, forteller Lønning.

Utfordrer dagens oppfatning av kreftutvikling

Forskerne mener også at så mange som rundt tjue prosent av alle tilfeller av TNBC sannsynligvis oppstår fra den lille fraksjonen av celler som har BRCA1-epimutasjoner.

De fant også de samme epimutasjonene i DNAet fra nyfødte, som fra voksne kreftpasienter. Et overraskende funn var dessuten at epimutasjonene opptrådte dobbelt så hyppig hos nyfødte jenter som gutter. Man fant ingen korrelasjon mellom epimutasjoner hos nyfødte og deres foreldre, noe som antyder at det er lite sannsynlig at epimutasjonene er arvelige.

At epimutasjoner som opptrer tidlig i fosterlivet i en liten gruppe celler kan gi opphav til kreft i voksen alder, er ny kunnskap:

• Dette utfordrer dagens oppfatninger om kreftutvikling og kreftrisiko, sier Lønning.
• Det faktumet at epimutasjoner opptrer dobbelt så hyppig hos jenter som hos gutter peker dessuten mot kjønnsforskjeller som til nå har vært ukjente, legger han til.

Åpner et nytt forskningsfelt

Funnene åpner et helt nytt forskningsfelt. Brystkreftgruppen i Bergen arbeider nå videre med å kartlegge mekanismene for hvordan disse epimutasjonene oppstår. I tillegg arbeider de, i samarbeid med WHI, på prosjekter hvor de kartlegger om også epimutasjoner i andre gener enn BRCA1 i fosterlivet kan gi opphav til andre kreftformer.

• Om dette er tilfellet kan det få avgjørende betydning for videre forskning på kreftrisiko og forebyggelse, sier Lønning.

Kontaktinfo: per.lonning@helse-bergen.no