Foredrag for Viken Fylkeskommune: "Språk og Klima"

Hva er sammenheng mellom klima og språk? Hvilken rolle har språk i klimadebatten? Hvordan kan språk påvirke holdninger og atferd? Dette var noen av spørsmålene stipendiat Runa Falck satte søkelys på i innlegget sitt for Viken Fylkeskommune, fredag, 15. januar 2020. Hun tok utgangspunktet i en tidligere studie gjennomført av LINGLIM-gruppen for å illustrere hva folk tenker på når de hører eller leser ordet «klimaendringer». Resultatene viste at folks assosiasjoner med «klimaendringer» kan grupperes i fire temaer: «vær/is», «fremtid/konsekvenser», «penger/forbruk», og «årsak», derav «vær/is» var det som ble nevnt oftest.

Dessuten pekte Falck på et annet, oppsiktsvekkende resultat fra LINGCLIM-forskningen, som viser at assosiasjonene til et begrep kan endre seg over tid. Ved å spørre folk flere ganger om hva de tenker når de hører eller leser ordet «miljøproblemer», oppdaget forskningsgruppen at andelen som nevnte plastproblematikk økte fra 2,5% i 2015 til 45% i 2018 – muligens et resultat av stor mediedekning rundt «plasthvalen». 

Falck konkluderte med å understreke mangetydigheten i språkbruk: Enkelte uttrykk som kan virke klare nok, likevel kan forstås på forskjellige måter. Dette er noe det er viktig å være oppmerksom på når man snakker om klima.