Hjem
LINGCLIM: Klimadebattens språkbruk og tolkninger
Nyhet

Salongen: En samtale mellom Øyvind Aase og Emil Perron om filosof Arild Haaland

Torsdag 18. april 2024 møtte doktorgradsstipendiat og redaksjonsmedlem i Salongen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, Emil Perron, forfatter Øyvind Aase på Litteraturhuset i Bergen til en samtale om filosofen Arild Haaland. 

Neste
Øyvind Aase og Emil Perron i samtale på Litteraturhuset.
Øyvind Aase og Emil Perron i samtale på Litteraturhuset i Bergen.
Foto/ill.:
Privat.
1/3
Øyvind Aase og Emil Perron i samtale på Litteraturhuset.
Øyvind Aase og Emil Perron i samtale på Litteraturhuset i Bergen.
Foto/ill.:
Privat.
2/3
Øyvind Aase og Emil Perron i samtale på Litteraturhuset.
Øyvind Aase og Emil Perron i samtale på Litteraturhuset i Bergen.
Foto/ill.:
Privat.
3/3
Tilbake

Hovedinnhold

Dette arrangementet for Salongen samlet et stort publikum til en tankens vandring i fotsporene til fotgjengerfilosofen Arild Haaland. Mange i salen delte også morsomme og minneverdige anekdoter om de gangene de selv hadde møtt byfilosofen. Kvelden bød på en filosofisk, engasjerende og morsom samtale om Arild Haaland og den rike intellektuelle biografien Aase har skrevet om ham som løftet frem filosofien og arven etter den bergenske filosofien. «Det er vanskelig å være menneske. Nest etter å være Gud, er det det mest innviklete som finnes.” skrev Haaland i Samtiden i 1966. Kanskje kan vårt tilbakevendende blikk på Haalands ganglag informere oss om hvordan vi selv kan gå stødig og filosofisk inn i fremtiden. 

Det siste året har det dukket opp flere diskusjoner om filosofiens historie og plass i Norge. Spørsmålet om hvorvidt det finnes en norsk filosofi, har blitt drøftet i både tidsskrift, aviser og podcaster. Med dette bakteppet ønsker vi å utforske hvilken plass filosofien har hatt i byen vår. Visste du at Bergen på mange måter har hatt sin egen byfilosof?

Filosofen Arild Haaland (1919-2012) var en kjent skikkelse i bybildet, der han ofte spaserte over Torget på vei til Høyden hvor han underviste i filosofi fra 1961 til 1987. På veien stoppet han velvillig opp for å samtale med den gjengse borger, i et bilde som minner om Sokrates’ virke på markedsplassen i antikkens Athen. Resten av tiden brukte han til å forske, forelese eller skrive debattinnlegg i byens aviser. Haaland virket også som kulturverner og deltok blant annet i rehabiliteringen av to lyststeder i Bergen. I 1979 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han mottok Fritt Ords Honnør i 1993 og i 2007 ble han hedret med Melzerfondets spesialpris for innsatsen ved og utenfor UiB.

«Jeg har en muntlig form også i det skriftlige, og det er ikke folk vant med. Derfor tror de at jeg mener det jeg skriver, og det er jo forferdelig!», skrev Haaland i Bergens Tidende i 1987. Hvordan skal vi i dag forstå Haaland og hva han skrev? Hvilken plass fikk filosofien i Bergen? Og finnes det en bergensk filosofi? Faglitterær forfatter Øyvind Aase har tatt for seg Arild Haalands mangefasetterte liv og virke i boken Filosof på rødt lys. Om tenkeren og fotgjengeren Arild Haaland som intellektuell avviker (Bodoni Forlag, 2017). I boken får Aase frem den seriøse tenkeren, samfunnsengasjementet og humoren, og viser hvordan filosofens tanker manifesterte seg i praksis i det bergenske samfunn.