Samarbeid og relaterte prosjekter

Prosjektleder: Torgeir Uberg Nærland (Mediebruksgruppen, UiB)

Vi har i dag svært begrenset kunnskap om hvordan fattigdomsforhold påvirker folks mediebruk. Samtidig er de politiske virkemidlene stort sett begrenset til å gi borgere et minimum av tilgang til nyheter, uten å ta høyde for at et liv i fattigdom kan innebære store begrensninger for faktisk å ta i bruk medietilbudet som er tilgjengelig. Målsetningen i dette prosjektet er å styrke forståelsen av dette problemfeltet og forbedre virkemidlene til å gjøre noe med det.

Media Poverty undersøker mediebruk blant borgere som lever i fattigdom, med fokus på hvilken betydning mediebruk har for deres mulighet til å utøve medborgerskap. Prosjektet finansieres av

Prosjektet koordineres av NORCE, og ledes av Torgeir Uberg Nærland, som har tilhørighet ved både NORCE og Universitetet i Bergen.

Forskning brukes som grunnlag for politiske beslutninger, og som grunnlag for folk når de skal danne seg meninger om politiske spørsmål. Senere års erfaringer har vist at høy forskningstillit ikke kan tas for gitt, og at tilliten blant annet er blitt utfordret av en økende politisering av forskningskunnskap. Manglende tillit til forskning kan føre til at samfunnet ikke klarer å enes om hva som er sant og usant. Samtidig kan blindt høy tillit føre til manglende kritisk debatt og beslutninger på sviktende grunnlag.

Dette prosjektet vil  frembringe kunnskap om tillit til forskning i Norge i et komparativt perspektiv. Prosjektet ledes av Insitutt for Samfunnsforskning v/Signe Bock Segaard, og Mediebruksgruppens Hallvard Moe er deltaker fra UiB. Les mer på ISFs nettsider.

Forskningsprosjektet studerer aktuelle spørsmål knyttet til høyt forbruk av digitale medier. Mens mange studier fokuserer på de positive sidene ved digitale medier, framhever dette prosjektet på ambivalens og forsøk på frakobling. Digitox bygger på tverrfaglige innsikter fra medievitenskap, spillstudier og psykologi for å undersøke årsaker til, og konsekvenser av, digitale mediers økte tilstedeværelse i folks liv. Prosjektet undersøker spesielt fenomenet digital detox – et nytt begrep som beskriver mobilpauser eller andre former for tilbaketrekning fra digitale medier. 

Digitox er finansiert av NFR og koordinert fra Universitetet i Oslo. Prosjektet ledes av Trine Syvertsen ved UiO, og mediebruksgruppens Brita Ytre-Arne, Hallvard Moe og Mehri S. Agai deltar fra UiB. Les mer om prosjektet her. 

Det finnes lite kunnskap om hvordan unge menn faktisk opplever og forhandler om hva det å være gamer betyr - eller hvilke identiteter og fellesskap gaming muliggjør og avgrenser, i Norge i dag. Prosjektet vil undersøke dette gjennom fokusgruppeintervjuer med 30 unge, mannlige spillere, i alderen 16 til 19 år. Prosjektet vil undersøke hvordan gaming inngår i forhandlinger om kjønn og identitet, i en tid da flere og flere har en opplevelse og formening om dette, og online spillkulturer utgjør en sentral del av unge menns hverdag. Det vil fokusere på unge menns følelsesmessige reaksjoner på den økte diversiteten og den kjønnete politiseringen av spilldiskursen - og undersøke hvordan spillrelaterte praksiser kan skape forankring og tilhørighet til visse identiteter og fellesskap. Et spørsmål som skal undersøkes er hvilket rom for maskulinitet gamer-identiteten tilbyr målgruppen å utforske og forhandle om.

Prosjektet ledes av Synnøve Lindtner og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Tendensen med at nasjonale medier må gi tapt for globale medieplattformer, skaper mediepolitiske utfordringer som påvirker medienes legitimitet og økonomiske bærekraft.

Prosjektet handler om ungdoms medievaner i en tid der tradisjonelle medier ikke klarer å nå ut til unge, og undersøker også hvilke grep nasjonale medieprodusenter og mediepolitiske aktører tar for å være relevante for unge mediebrukere. Prosjektet kombinerer publikumsstudier, produksjonsstudier og mediepolitikkstudier.

Prosjektet er finanisert av Norges Forskningsråd i perioden 2021-2025. Prosjektet ledes av Marika Lüders ved UiO og involverer forskere fra flere institusjoner, blant annet Kristine Jørgensen fra UiB. Ved UiB skal vi gjennomføre longitudinelle studier der vi følger lokale ungdom over en treårsperiode. Les om prosjektet her

Ettersom dataspill har modnet som medium har det vokst frem en tendens til at dataspill og spillkulturen i økende grad har blitt en arena for politiske tema. Dataspill involverer i dag ofte tema som kommenterer på den politiske virkeligheten, det er en økt oppmerksomhet blant spillere og spillutviklere om at ulike ideologier og verdier preger spillkulturen, og det er en tendens til at spillere og streamere bruker en retorikk som blander det politiske og det lekne. Samtidig vet vi lite om hvorvidt spillere opplever dataspill og spillkulturen som politisk ladet, og hvordan de håndterer dette i sin spillehverdag. Prosjektet undersøker dataspilleres erfaringer med spillkulturen som politisk arena, og vil  fungere som en innledende kartlegging av spilleres erfaringer med dataspill og spillkulturen som en arena for politisk diskusjon og engasjement. Prosjektet baserer seg på en bred forståelse av politikk som går ut over politiske prosesser og statlig styring. Dette prosjektet fokuserer på hvordan ideologi og politiske strømninger i samfunnet finner vei inn i spillinnhold og i spillkulturen, og vil studere hvordan slike strømninger påvirker hvordan spillere samhandler seg imellom og snakker om dataspill.

Prosjektet ledes av Kristine Jørgensen og er finanisert av Medietilsynet/Rådet for Anvendt Medieforskning.

Dataspill og dataspilling har tradisjonelt blitt sett på som en gutteaktivitet, en forestilling som sakte endres etter at dataspill har blitt et medium for en stor og mangfoldig spillerbase. Samtidig er spillkulturen fortsatt et område der kjønn fortsatt skaper friksjon. Denne friksjonen handler blant annet om fremstillingen av kjønn i dataspill og i hvilken grad 
Tidligere forskning på kjønn og spill har gitt oss verdifull innsikt i problematiske kjønnede praksiser i spillkullturen som for eksempel misogyni og trakassering. Men samtidig har denne forskningen fokusert på kvinners erfaringer, og det finnes lite forskning som undersøker menns erfaringer med konflikter rundt kjønn i dataspillkulturen. Noen forskere har forklart friksjonen omkring kjønn i spillkulturen i lys av en maskulinitet i krise knyttet til utfordringene med å omdefinere nye og fleksible maskuliniteter i lys av en feministisk bevissthet, men det som mangler fra slike diskusjoner er en bevissthet omkring hvordan forhandlinger om maskulinitet er knyttet til sosiale inkluderings- og ekskluderingsprosesser. 

I lys av dette kunnskapsgapet, er målet ved Understanding Male Gamers å undersøke mannlige spilleres opplevelser av spillkulturen som et omstridt, kjønnet område, der vi fokuserer på deres subjektive og levde erfaringer. Vi vil studere hva spill og spilling betyr for etableringen av en mannlig identitet, inklusivt hvordan menn opplever forhandlingene rundt normer knyttet til kjønn i spillkulturen og i hvilken grad de opplever at de demografiske endringene i spillkulturen utfordrer disse. 

Understanding Male Gamers er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen ved Infomedia, Vestlandsforskning, OsloMet og University of New South Wales. Det ledes av Kristine Jørgensen og er finansiert av av Forskningsrådet. Ler mer om prosjektet her.