Avsluttede prosjekter

Mediepolitikk, minoritetsungdom og felleskapstilknytning: en undersøkelse av medieerfaringer blant minoritetsungdom i Norge

Dette prosjektet ledes av Torgeir Uberg Nærland og undersøker medieerfaringer blant minoritetsungdom med henblikk på i hvilken grad og hvordan minoritetsungdom erfarer at ulike typer medieinnhold bidrar til felleskapstilknytning og opplevelse av inklusjon, slik disse motivene er nedfelt i dagens mediepolitikk. En sentral motivasjon bak dagens medie- og kulturpolitikk er at mediene skal utgjøre en arena for felleskapsdannelse- og tilknytning, og på denne måten stimulere til demokratisk deltakelse. Dette hensynet er spesielt presserende i forhold til minoritetsungdom, hvor erfaringer av eksklusjon og marginalisering er utbredt.

I motsetning til tidligere studier av medieerfaringer blant minoritetsungdom hvor fokuset har vært på symbolsk eksklusjon, undersøker dette prosjektet hvilke typer og hvordan medieinnhold faktisk bidrar til symbolsk inkludering. Gjennom en serie dybdeintervju, undersøker dette prosjektet a) hva slags medieinnhold minoritetsungdom erfarer at henvender seg til dem, b) i hvilken grad minoritetsungdom opplever av at medieinnholdet bidrar til fellesskapstilknytning, og c) hvilke egenskaper ved medieinnhold som oppleves relevant for felleskapstilknytning. Gjennom empirisk utforskning av minoritetsungdoms medieerfaringer vil denne undersøkelsen bidra til å belyse hvilke medieuttrykk og hvordan mediepolitikkens hensyn om felleskapsdannelse er satt i spill. På denne måten vil dette prosjektet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for norsk medie- og kulturpolitikk, og videre kunne bidra til større presisjon i bruken av mediepolitiske virkemidler.

Kunnskapens rom i en ny offentlighet

Hvordan er det å publisere fri og etterprøvbar kunnskap i dagens informasjons- og mediesamfunn? Og har folk endret syn på ytringsfrihetens grenser? Prosjektet har spesielt fokus på ytringsfrihetens kår i forskning og akademia, på hvordan forskere opplever sitt ytringsrom, og hvordan det er å forske på tema som preger norsk debatt og politikk. I tillegg følger prosjektet opp tidligere undersøkelser fra 2013 og 2015, og spør om hvor nordmenn i 2020 trekker grensene for ytringsfrihet. Prosjektet er organisert i fem delprosjekter.

Forskningsprosjektet er finansiert av Fritt Ord, i den tredje runden av Fritt Ords monitorprosjekt om ytringsfriheten i Norge. Prosjektet ledes av Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning, mens Hallvard Moe (UiB) er arbeidspakkeleder for delprosjektet "Tillit, teknologi og tilknytning – informasjonsfrihet som grunnlag for ytringsfrihet". Forskere fra UiO og NTNU deltar også i prosjektet. Les mer om prosjektet her.

Ana Milojevic: Datafikasjon, Media og demokrati: Endringer for nyhetsarbeid i et datafisert samfunn- DataMeDe

DataMeDe studerer hvilken rolle datafikasjon av publikummet påvirker endringer for nyhetsarbeidet. Datafikasjon av publikummet fører på den ene siden til produksjon av nyhetsinnhold som fanger leserens oppmerksomhet, uavhengig av hvor informativ og verdifull nyttig nyhetene er. På den andre siden styrker datafikasjon også forholdet mellom journalisten og leseren, som er fordelaktig for det økonomiske grunnlaget for nyhetsarbeid. Kunnskapen som finnes på feltet om datafikasjon av publikum og dens påvirkning på nyhetsarbeid er preget av stor divergens, og konklusjonene er basert på oppfatningene til journalister og redaktører. Det er en oppfatning at publikumsdatafiksering lukket "nyhetsgapet" mellom journalister og publikummet. 

DataMeDe bruker nyhetssosiologi, hierarchy-of-influence og publikumsstudier, og tar sikte på å fremme eksisterende kunnskap på feltet gjennom fire sammenhengende nivå: 
1)    Den individuelle journalisten, 2) redaksjonsrommets strukturer, 3) interorganisatorisk og på 4) publikumsnivået.

DataMeDe kombinerer etnografisk observasjon og intervju på de tre første nivåene, og survey-undersøkelse på publikumsnivået. En slik tilnærming gjør at man kan a) identifisere faktorer som påvirker forståelse og bruk av publikumsdata for journalister, redaktører, ledere og medieteknologiarbeidere, og b) studere forskjellene mellom nyhetspreferanser som blir rekonstruert av publikumsdata og de faktiske nyhetspreferansene. 

Ved å belyse avviket mellom publikummets faktiske nyhetspreferanser og den journalistisk praksis og beslutninger basert på re-konstruksjoner av data, vil DataMeDe gi faglig innsikt på feltet som kan være grunnlag for politiske debatter om datasporing, publikummets personvern, kampanjer for digital mediekunnskap, medieindustri, utvikling av journalistikkutdanning mm. 

Milojevic er også tilknyttet Mediafutures: forskningssenteret for ansvarlig medieteknologi og innovasjon 
 

Stpendiatprosjekt Hilde Sakariassen: Hva virker fremmende og hva virker hemmende for deltagelse i offentligheten gjennom sosiale medier?

Prosjektet vil se på vår oppfatning av sosiale medier som en del av vår digitale offentlighet, undersøke i hvilken grad vi bidrar i denne offentligheten, og hvordan sosial bakgrunn og personlige egenskaper kan virke fremmende eller hemmende på denne typen bidrag. Dette prosjektet vil benytte data fra både spørreundersøkelse og intervju for å belyse hva som virker hemmende og hva som virker fremmende for aktiv deltakelse i sosiale medier som del av vår digitale offentlighet. Doktorgradsprosjektet er en del av det NFR-finansierte prosjektet Medier, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i ”stordata’ens tidsalder” (MeCIn), der formålet er å undersøke hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks tilknytning til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller

Algoritmestyrte nettavisforsider

Våren 2019 innførte Shibsted en algortime som styrer flere av forsidene i mediehusets nettaviser, som BT og Aftenposten. Algoritmen skal blant annet bidra til at leserne eksponeres for saker de ikke har lest tidligere, basert på lesehistorikk, men også bidra til økt inntjening og abonnementsalg. Gjennom en kvalitativ newsroom-studie utforsker prosjektet hvilke erfaringer redaksjonene i norske nettaviser har gjort seg det første året etter de innførte algoritmestyrte forsider. Prosjektet tar blant annet sikte på å utforske hvordan algoritmen fungerer i praksis, og hvordan innhold, kvalitet og vinkling påvirkes av at lesertall og klikk inngår i algoritmen.

Prosjektet ledes av Marianne Borchgrevink-Brækhus, og er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM). Prosjektet planlegges gjennomført høsten 2020 og vinteren 2021

MeCin: Mediebruk, kultur og offentlighet: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder”

Hvordan brukes informasjonsfriheten? Gjennom et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd skal en gruppe forskere finne ut hvordan samfunnsborgere i Norge kobler seg til offentligheten, eller lar det være.

Prosjektet som ledes av professor Hallvard Moe, undersøker hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilken rolle mediene og kulturelle arenaer har for folks forhold til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds KULMEDIA-program fra 2015-2019. Les mer om prosjektet her.

Resepsjonen av Skam og offentligheten

I prosjektet undersøker postdoktor Synnøve Skarsbø Lindtner og stipendiat John Magnus Ragnhildson Dahl hvordan seriens seere faktisk opplever, fortolker og bruker Skam. De analyserer det som er skrevet om serien i kommentarfeltet på NRK P3s Skam-blogg og i sosiale medier, som Facebook. I tillegg blir det gjort intervjuer, og en gjennomgang av alt som er skrevet om Skam i norsk presse fra serien ble lansert i september 2015 til og med desember 2016. Målet med studien er å få en utdypet forståelse av den demokratiske rollen en populær serie som Skam kan ha. Hypotesen til prosjektet er at selv om seerne er langt mindre opptatt av seriens gode forbilder og politiske budskap, så kan engasjementet rundt serien kanaliseres inn i empati og viktige debatter om verdier og moral.

Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk

De fleste store norske mediehusene har i de senere årene begynt å satse på reklamer som kamuflerer seg som nyheter. Slike reklamer kan være problematiske fordi de kan skape uklare skiller mellom hvilket innhold som er reklame og hva som er uavhengig journalistikk. Dersom leserne opplever dette skillet som uklart, kan disse reklamene sabotere journalistikken, fordi det kan gå utover folks tillit til journalistikken og dens uavhengighet.

Derfor har prosjektet «Konsekvenser av kamuflert reklame for lesernes tillit til journalistikk» som mål å frembringe nye og vesentlige empiriske bidrag til forståelsen av hvilke konsekvenser kamuflert reklame kan ha for lesernes vurderinger av troverdigheten til norske avishus og journalistikk. I hvilken grad, og hvorfor, påvirker kamuflert reklame lesernes tillit til journalistikk? Prosjektet ble ledet av Erik Knudsen.