Kunnskapsklyngene er viktige bidrag til samfunnet
Viserektor Robert Bjerknes ga Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) en nyttig oppdatering på universitetets arbeid med kunnskapsklyngene og innovasjon på årets første Forskningslunsj.
Hovedinnhold
28. januar var Robert Bjerknes, viserektor for tverrfaglig virksomhet og store satsinger, innleder på Forskningslunsjen på FIA.
Han tok utgangspunkt i UiBs strategi Kunnskap som former samfunnet og ambisjonen om å «bidra med kompetanse til samfunnet gjennom fremragende forskning, utdanning, innovasjon og formidling» og å være et åpnere universitet i samspill med omgivelsene.
– Tverrfaglige kunnskapsklynger er en viktig arena for nettopp dette gjennom samarbeid med forskningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv, sa Bjerknes.
UiB har etablert disse seks kunnskapsklyngene:
- Media City Bergen
- Alrek helseklynge
- Marin kunnskapsklynge
- Middelalderklyngen
- Klimaforskningsklynge
- Energiomstillingsklynge
Fellestrekk og ulikheter
Bjerknes snakket om kunnskapsklyngene som en sammensmelting av næringsklynger og utdannings- og forskningsklynger. Våre klynger har flere fellestrekk:
- De er ofte et samarbeid mellom akademia, offentlig og privat sektor
- De tar for seg overordnede samfunnsspørsmål
- De er tverrfaglige
- De har en kompakt lokalisering på UiB eller i Bergen
- De er ofte knyttet til felles infrastruktur
- Ekstern finansiering er en bærebjelke for aktivitet
Hver klynge har likevel sin egenart og utvikling, og klyngene har kommet ulikt i en klynges livssyklus. Noen er på prosjektnivå, mens medieklyngen og marin klynge allerede er i drift.
Bjerknes nevnte flere suksessfaktorer for kunnskapsklyngene:
– Forpliktende samarbeid mellom aktørene, det å utnytte fortrinn og det å utvikle en delekultur er viktig. Tverrfaglighet og samarbeid på tvers, både ved UiB og eksternt, er en forutsetning.
Innovasjon og entreprenørskap er sentrale oppgaver
– Kunnskapsklyngene legger til rette for innovasjon og entreprenørskapsarbeid. For å få fart på innovasjonsarbeidet må studenter integreres.
Dette skjer nå gjennom flere nye og viktige tiltak, blant annet Innovasjonhuben, Stud-Ent-ordningen og Bergen Entrepreneurship Academy.
Felles og større forskningsinfrastruktur må utnyttes, og i tillegg er UiBs arealplan for utvikling av campusområder og bygg viktig for å understøtte arbeidet i klyngene, ifølge Bjerknes.
Klyngene skal posisjonere UiB i Europa
– Klyngene er svært viktige som nye og etablerte arenaer for innovasjon og tverrfaglig samspill med nærings- og samfunnsliv, og UiB er et universitet som får det til, sier forskningsdirektør Benedicte Løseth.
– Jeg er opptatt av at Forsknings- og innovasjonsavdelingen skal være med å bidra til at klyngesatsingene brukes aktivt inn i arbeidet med å posisjonere UiB i Horisont Europa, avslutter hun.
Mer om kunnskapsklyngene
Forskningslunsj på FIA
10. september gikk startskuddet for avdelingens nye konsept «Forskningslunsj».
Forskningslunsjene (i lunsjen, tirsdager hver tredje uke) tar opp aktuelle tema innen forskning, innovasjon og bærekraft.
FIA ønsker å være en avdeling som jobber proaktivt og som tilbyr kompetent strategisk fagstøtte til UiB innen FIAs fagområder, og Forskningslunsjene skal bidra til kompetansehevingen og innsikten som trengs slik at vi kan være nettopp dette.
