Politikk for åpen vitenskap ved Universitetet i Bergen

Tilgang til pålitelig kunnskap er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati og fri meningsutveksling. Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og resultater av fagfellevurdert kunstnerisk utviklingsarbeid bidrar til at forskning og kunnskap kan deles, spres og utnyttes av forskere, institusjoner og samfunns- og næringsliv. 

Universitetet i Bergen har som mål at vitenskapelige publikasjoner skal være åpent tilgjengelige. Vitenskapelige artikler skal gjøres åpent tilgjengelige enten i publiseringskanaler med åpen tilgang eller i åpne vitenarkiv. Det er også et mål å gjøre monografier, antologiartikler og resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid, åpent tilgjengelige. 

For åpen tilgjenggjeliggjøring av vitenskapelige artikler i UIBs vitenarkiv (BORA) gjelder følgende rettighetsordning:

• UiB har en ikke-eksklusiv rett til å gjøre alle vitenskapelige artikler forfattet av ansatte og studenter tilknyttet institusjonen tilgjengelige med en Creative Commons-lisens.
• Ansatte og studenter kan unnta enkeltartikler fra denne ordningen ved å be om fritak. Søknader om fritak fra ordningen trenger ikke begrunnes.
• UiB gjør de vitenskapelige artiklene åpent tilgjengelige i institusjonens vitenarkiv. For artikler som er publisert med en Creative Commons-lisens, vil den publiserte versjonen gjøres tilgjengelig med lisensen den er publisert under. For artikler som ikke er publisert åpent, vil forfatters aksepterte manuskript som standard gjøres tilgjengelig med en Creative Commons Navngivelse – CC BY-lisens.
• Rektor er juridisk ansvarlig for tolkning av rettighetsordningen og for å løse tvister om dens tolkning og anvendelse

UiB skal i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid fremme åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner. UiB skal arbeide for at det utvikles infrastrukturer der åpen tilgang kan realiseres med minst mulig administrasjon for den enkelte ansatte. 
UiB har følgende prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid:

• UiBs ansatte skal laste opp sine vitenskapelige artikler i Cristin, slik at de om mulig kan tilgjengeliggjøres i et egnet vitenarkiv. Versjonen av artikler som lastes opp skal være en antatt, fagfellevurdert versjon. Kravet omfatter foreløpig bare vitenskapelige artikler, men ansatte oppfordres til å også deponere vitenskapelige monografier og antologiartikler.
• UiB skal bidra til at ansatte kan gjøre sine resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid åpent tilgjengelige.
• UiBs ansatte og studenter skal ha tilgang til relevant opplæring og veiledning i åpen publisering. 
• I valget mellom faglig likeverdige publiseringskanaler, skal ansatte publisere i de kanaler som gir åpnest mulig tilgang til publikasjonen, enten ved at kanalen gir åpen tilgang på egen plattform eller ved at kanalen tillater åpen tilgjengeliggjøring i et vitenarkiv.
• UiB skal i forhandlinger med forlag ha som mål at avtalene fremmer åpen tilgang til vitenskapelige artikler
• UiB skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid arbeide for en økonomisk bærekraftig overgang fra en abonnementsmodell til en åpen og velfungerende publiseringsmodell. 
• Publikasjoner som er resultat av eksternfinansierte prosjekt, skal følge de retningslinjer og krav til åpen tilgang som er stilt av finansiørene. UiB skal samtidig arbeide for at de som finansierer forskning ved institusjonen slutter seg til UiBs prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner. 
• UiB skal legge til rette for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner gjennom det åpne vitenarkivet Bergen Open Research Archive (BORA), gjennom drift av åpne tidsskrift og gjennom støtte til betaling av åpen publisering av artikler og bøker.
• Masterstudenter og ph.d.-kandidater oppfordres til å gjøre sine masteroppgaver og ph.d.-arbeider åpent tilgjengelige i BORA, her under tilgjengeliggjøring på et senere tidspunkt når hensyn til publisering og pågående forskning tilsier det. 

Innhenting, bearbeiding, analyse og produksjon av forskningsdata er en grunnleggende og omfattende del av UiBs virke. Forskningsdata utgjør en stor verdi for institusjonen og samfunnet for øvrig, og det er viktig at disse deles så åpent som mulig mellom fagdisipliner, teknologier og sektorer, innenfor gjeldende lovverk.

Universitetet i Bergen har som mål at data som er et resultat av de ansattes forskningsaktivitet, skal klargjøres og tilgjengeliggjøres for gjenbruk, i tråd med FAIR-prinsippene.³ Ansatte oppfordres til å gjøre data tilgjengelig så tidlig som mulig i forskningsprosessen. Lagring og tilgjengeliggjøring skal gjøres i tråd med relevante juridiske rammer som personvern, informasjonssikkerhet, forretningshemmeligheter og immaterielle rettigheter (IPR).

UiB skal i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid fremme åpen tilgang til forskningsdata og FAIR-prinsippene.

UIB har følgende prinsipper for åpen tilgang til forskningsdata:

• Forskningsdata bør håndteres og tilgjengeliggjøres slik at verdiene i dataene kan utnyttes best mulig.⁴
• Beslutning om arkivering og tilrettelegging av forskningsdata må tas i forskerfellesskapene.
• UiBs ansatte og studenter skal ha tilgang til relevant opplæring og veiledning i håndtering av forskningsdata.
• Alle forskningsprosjekter som ledes fra UiB skal ha en datahåndteringsplan.
• UiBs ansatte skal ha tilgang til analyse- og lagringsløsninger som sikrer tilstrekkelig skjerming ved håndtering av sensitive data, og til arkivløsninger som sikrer at dataene er bevart og tilgjengeliggjort for framtidig deling.
• UiB skal legge til rette for lagring og deling av åpne, ikke sensitive forskningsdata gjennom det generiske arkivverktøyet UiB Open Research Data. For data som må skjermes underveis i forskningsprosessen og for alle typer sensitive data som ikke kan deles åpent, legger UiB til rette gjennom UiBs tjeneste for innsamling og analyse av sensitive data, SAFE.
• Studenter og ph.d.-kandidater oppfordres til å gjøre forskningsdataene sine tilgjengelige ved innlevering av masteroppgaver og ph.d.-arbeid. 
• UiBs fagmiljøer skal bidra til å utvikle gode løsninger for arkivering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata på sine fagfelt.

_{3 FAIR: Findable, Accessible, Interoperable, Reusable
4 Kulepunkt en og to er nasjonale prinsipper: Nasjonal strategi for deling for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata}

Åpen innovasjon er ide- og kunnskapsutveksling som foregår på tvers av virksomheter, sektorer og interessentgrupper med formål å utvikle nye produkter, nye tjenester og praksisformer. Dette innebærer at innovasjonsprosesser ikke skjer i lukkede prosjekter, men organiseres i åpent samspill mellom ulike aktører.

Siden åpen innovasjon er relativt nytt i universitets- og høgskolesektoren, vil kunnskapsbygging og utvikling av praksisformer stå sentralt i UiBs tilnærming.

UiB skal fremme åpen innovasjon i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk.

UiB skal:

• Aktivt utnytte potensialet som ligger i samarbeid og UiBs kunnskapsklynger, deltakelse i ulike næringsklynger og i samarbeid med næringslivsaktører og offentlig sektor for øvrig.
• Aktivt delta i og utnytte nye virkemidler som utvikles for å øke åpenhet i innovasjonsprosesser fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, EU, Diku og andre.
• Synliggjøre og stimulere til interesse for og kunnskap om åpen innovasjon i egen organisasjon, gjennom fakultetene og i etablerte fora for nyskaping.
• Inkorporere prinsipper for åpenhet i tiltak for kulturbygging og praksis for innovasjon i organisasjonen.
• Sikre at immaterielle rettigheter blir ivaretatt i åpne innovasjonsprosesser der UiB deltar.

Åpne læringsressurser er en del av universitetets vitenskapelige produksjon og viktig for kunnskapsformidling. Universitetet i Bergen har som mål at ansatte og studenter skal lage, publisere og bruke åpne læringsressurser som en integrert del av den forskningsbaserte undervisningen. Med åpne læringsressurser menes her ressurser utviklet for undervisningsformål som gjøres tilgjengelig i et digitalt format, og på en måte som tillater gjenbruk.

Åpne læringsressurser skal bidra til å forbedre undervisningen og styrke tilbudet av læringsmuligheter for alle.

UiB har følgende prinsipper for åpne læringsressurser:

• UiB skal implementere en digital plattform for deling av åpne og kvalitetssikrede læringsressurser.
• UiB skal implementere et tydelig regelverk for problemstillinger knyttet til kvalitetssikring, opphavsrett, personvern, deling og bruk av læringsressurser.
• UiB skal fremme en god delingskultur for læringsressurser for å styrke kvaliteten i undervisningen og for å styrke det nasjonale og internasjonale samarbeidet på tvers av institusjoner og fagmiljø.
• UiB skal legge til rette for at ansatte får nødvendig opplæring og kompetanse i opphavsrettslige og tekniske problemstillinger knyttet til lagring, publisering og deling av læringsressurser.
• UiB skal legge til rette for at ansatte kan dele sine læringsressurser og gjøre læringsressurser åpent tilgjengelige i de tilfeller der det ikke kommer i konflikt med faglige eller juridiske hensyn.
• UiBs ansatte skal påse at utforming, bruk og deling av åpne læringsressurser er i samsvar med institusjonens verdier og omdømme.

Folkeforskning skal gi medborgere større kunnskap om forskning, synliggjøre universitetet og styrke forskningen.

Folkeforskning er å engasjere og involvere enkeltindivider, grupper eller institusjoner som ikke har forskerbakgrunn i forskning, i samarbeid med forskere eller forskningsinstitusjoner. Aktiviteter kan være bidrag i innsamling og systematisering av data i FoU-prosjekter, eller initiativ til forskningsprosesser i samarbeid med forskere. Målet med arbeidet skal være å skape ny innsikt, men kan også være å bidra i innovasjon og utvikling av tjenestekvalitet, eller å spre kunnskap om forskning og vitenskap.

Universitetet i Bergen skal:

• ha en utprøvende tilnærming til nye samarbeidsformer med medborgere i forskningsprosesser
• stimulere interesse og gjøre folkeforskning kjent i fagmiljøene på universitetet
• bidra til å videreutvikle eksisterende samarbeid, og søke å utvide aktivitet til nye fagområder
• utnytte stimuleringsordninger i regi av Forskningsrådet og andre
• sikre at folkeforskning der UiB er involvert, tilfredsstiller krav og standarder for evidens, vitenskapelig metode, forskningsetikk o.a.
• utrede muligheten for å utvikle infrastruktur som legger til rette for innsamling og dokumentasjon av data i folkeforskningsprosjekt.