– Videreutdanningsstudier bidrar til faglig utvikling
– Vi får verdifull input og mange nye forskningsideer i møte med voksne videreutdanningsstudenter, sier professor Jarle Eid ved Institutt for samfunnspsykologi. Han var en av innlederne da UiB Videre nylig inviterte til erfaringsdelingsseminar om videreutdanning.
Hovedinnhold
– Vi foreleser fryktelig lite, men velger heller å involvere studentene i diskusjoner og caseløsning, forteller Jarle Eid. Han er faglig ansvarlig for videreutdanningsemnet Operativ teamledelse i kriser, som er ett av tre emner som inngår i Executive master i kommunal ledelse.
Denne uken inviterte UiB Videre til felles erfaringsdelingsseminar i Storsalen, UiB Læringsarena. Seminaret var rettet mot alle som underviser- og koordinerer videreutdanningsstudier ved UiB, denne gang med spesielt fokus på voksne studenter på erfaringsbaserte masterprogram.
– EVU er en gave til grunnstudiene
– Vi får direkte tilbakemeldinger fra studentene som faktisk er ledere ute i kommmunene, hvorvidt undervisningen oppleves nyttig og relevant. Vi kommer tettere på hva som er de faktiske behovene der ute og får mange nye forskningsideer, forteller Jarle Eid.
– De eksemplene og erfaringene vi henter inn fra studentene på videreutdanningene våre kan vi dessuten ta med tilbake til grunnstudiene, vi får blant annet tilgang på en stor pool med reelle case fra kommunesektoren.
Studentene lærer mye av hverandre
Førsteamanuensis Inger Lise Teig er programansvarlig for Erfaringsbasert master i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi, som har hatt rundt 100 voksne deltidsstudenter på de ulike emnene, hvert år siden tidlig på 2000-tallet.
Hun sier det er et viktig mål å få studentene til å snakke sammen og lære av hverandre på tvers av helseprofesjoner, og på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten.
– De kan jo ofte like mye som meg, sier Teig, og viser til deltakere som har både en og to doktorgrader med seg inn i studiet.
I likhet med Jarle Eid ser Teig muligheter for å koble de erfarne helseledelsestudentene med studentene på de ordinære helsefaglige profesjonsutdanningene.
Voksne studenter bidrar til faglig utvikling
Lise Rykkja er professor og instituttleder ved Institutt for politikk og forvaltning, og har også gjort seg noen erfaringer i møte med deltakerne på det nye erfaringsbaserte masterprogrammet i offentlig forvaltning, som UiB startet opp høsten 2023 i samarbeid med Norges Handelshøyskole.
– Deltakerne her er veldig erfarne, mange på direktørnivå og ledernivå, så de krever mye av oss og har tydelige forventninger, sier Lise Rykkja.
Hun sier møtet med denne studentgruppen bidrar til gjensidig læring og faglig utvikling, også for underviserne fra de involverte fagmiljøene på tvers av flere fakulteter og to institusjoner.
– Videreutdanningsstudiene blir en møteplass, mellom forskere og praksisfelt og mellom oss som forsker og underviser på ulike felt
Bygger bro mellom journalistikken og akademia
Fredrik Bjerknes har en fersk doktorgrad i undersøkende journalistikk og er faglig ansvarlig for erfaringsbasert master i journalistikk ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og Institutt for informasjons- og medievitenskap . Han sier det har vært en stor og viktig utfordring å bygge bro mellom to felt som tradisjonelt har vært skeptisk og langt på vei kritisk til hverandre.
– Studenten må oppleve at det akademiske faktisk tilfører dem noe, sier Bjerknes, og viser til en rekke strategiske -og didaktiske grep for å knytte den praktiske journalistikken og den akademiske forskningen tettere sammen.
– Ett av disse er det jeg kaller metaprat, der vi hele tiden setter studentenes og gjesteforeleserne praksiserfaringer i eksplisitt sammenheng med hverandre, og med perspektiver fra forskningslitteraturen, for å øve opp studentenes refleksive forståelse, sier Bjerknes.
Tok båtførerprøven som en test
To av de erfarne journalistene som nå har kastet seg over mastergradsstudier er Astrid Rommetveit og Anders Nøkling, begge med lang fartstid i NRK Vestland. Anders har praktisk medieutdanning fra tidligere og er i gang med sitt første masteremne om Teknologi og kunstig intelligens.
– Jeg har fått mye ut av å lære meg det akademiske språket og begrepsapparatet, og ikke minst få bruke tid på å fordype meg mer enn jeg får gjort til hverdags, sier Anders.
Kollega Astrid har gjort unna tre av fire emner i masterprogrammet og er sulten på mer. Hun har en tjue år gammel mastergrad fra før men var usikker på om hun hadde glemt alt om å lese- og skrive akademiske tekster.
– Så jeg tok båtførerprøven først, for å se om jeg fortsatt var i stand til å lære noe nytt, sier Astrid.