Kronikk

En kronikk er en større artikkel om et aktuelt tema, skrevet med tanke på et allment publikum. Den skal bringe ny kunnskap eller innsikt og vekke debatt. Kronikken er en subjektiv sjanger, der du bruker jeg-form og tar stilling til det du skriver om. 

Kronikker når som oftest en mindre lesergruppe enn nyheter, reportasjer og kortere debattinnlegg. Tenk derfor gjennom om en kronikk er det rette formatet for saken din.

Nåløyet for å få en kronikk på trykk er trangt, og mange blir avvist. Du øker sjansen til å få kronikken din på trykk hvis den kan knyttes til en aktuell hendelse, problemstilling eller samfunnsdebatt.

Tenk først gjennom: Hva er hovedbudskapet ditt? Hvem vil du nå? Hva vil du oppnå?

Bestem hvilket medium som er ditt førstevalg. Send kronikken dit først og be om svar innen rimelig tid. Hvis du får avslag, kan du prøve neste medium på listen. Ikke send kronikken til flere medier samtidig.

Ta gjerne kontakt med debatt/kronikkredaktøren i det aktuelle mediet og diskuter ideen din i forkant.

Legg arbeid i å formulere en kort, fengende tittel og en ingress som gjør leseren nysgjerrig. Dette kan være avgjørende for om kronikken kommer på trykk og blir lest. Studer gjerne hvordan kronikkene i det aktuelle mediet er bygd opp, og legg opp din etter samme lest.

Kronikken bør inneholde et nyhetselement: nye fakta, begrunnete forslag osv. Den bør gjøre leseren klokere og/eller utløse en handling eller debatt. Budskapet kan godt være kontroversielt.

Skriv på enkelt og forståelig norsk uten fagsjargong. Bruk konkrete eksempler og gjerne egne erfaringer.

Formen kan være frodig, humoristisk og fantasifull når emnet gjør det naturlig.

UiBs kommunikasjonsrådgivere gir råd om kronikkskriving så langt vi har kapasitet. Vi har også oversikt over krav til kronikklengde og kontaktinformasjon til en del større aviser.

Du kan også bruke sosiale medier for å øke nedslagsfeltet for kronikken din. Her finner du gode råd.