Dokumentarfilm og opphavsrett

Alternativt kan dokumentaristen påberope seg sitatretten. Dette prosjektet undersøker norske dokumentarfilmskaperes erfaringer med, kunnskap om og holdninger til opphavsrett, gjenbruk og klarering.

Bakgrunn
Dokumentarfilm gir viktige bidrag til belysning av sosiale, kulturelle og historiske problemstillinger. Sjangeren tar ofte opp kontroversielle spørsmål fra alternative synsvinkler, og fyller slik en viktig kritisk rolle i offentligheten. For å kunne spille disse viktige rollene er dokumentarfilm svært ofte avhengig av å kunne gjenbruke bilder, lyd eller objekter knyttet til samfunnsmessige, kulturelle og historiske forhold. Det er for eksempel vanskelig å lage en film med historiske perspektiver uten å bruke andres bilder. Det er også vanskelig å lage en kritisk dokumentar om mediene, for å ta et annet eksempel, uten å kunne vise materiale laget av de mediene man vil fokusere på. Her ligger det imidlertid en potensiell konflikt mellom ytringsfrihet og opphavsrett. Denne konflikten er i Norge håndtert i Lov om opphavsrett til åndsverk, gjennom regler om rett til sitat og retten til å fremstille kunstverk i bestemte sammenhenger. Det er to problemer her. Det er for det første det juridiske problemet med å anvende reglene, det vil si at reglene ikke alltid gir klare svar på hvilke grenser som faktisk gjelder. Det andre problemet, som er det vi vil fokusere på, er knyttet til hvordan grensene for lovlig gjenbruk oppfattes blant aktørene i norsk dokumentarfilm. Dialog med filmskapere tyder på at det i bransjen råder stor grad av usikkerhet om hvilket materiale som kan gjenbrukes og hva som krever avtale med opphavsmannen. Dersom denne usikkerheten gjør filmskaperne forsiktigere i sine kreative valg enn de ellers ville vært, for å unngå å komme i konflikt med rettighetshavere, kan det være en trussel mot sjangerens kritiske rolle i det offentlige ordskifte.

Denne tendensen forsterkes av at det i Norge, som ellers i Europa, i ferd med å etablere seg en klareringskultur (fotnote 1), hvor lisensiering blir mer og mer dominerende på bekostning av rommet for rimelig gjenbruk av kulturelle produkter i nye kreative sammenhenger (fotnote 2).  Det er grunn til å tro at usikkerheten og kulturen som hersker på dette området er med å begrense rommet for ytringsfrihet sterkere enn de grensene jussen egentlig setter. Det er dette viktige spørsmålet vi ønsker å belyse gjennom en empirisk undersøkelse.

I dette prosjektet vil vi
1) Undersøke hvordan grensene for lovlig gjenbruk oppfattes blant norske dokumentarfilmskapere, hvor risiko-aversive de er, og hvilke kostnader dette har for deres kreative valg; og

2) Identifisere konsekvenser av klareringskulturen i norsk dokumentarfilm, og kostnader ved klareringsprosessen.

Amerikansk studie som utgangspunkt
I 2004 gjennomførte Centre for Social Media en undersøkelse av de samme forholdene i en amerikansk kontekst (fotnote 3). Blant deres sentrale funn var:

- Rights clearance costs are high, and have escalated dramatically in the last two decades.
- Gatekeepers, such as distributors and insurers, enforce rigid and high-bar rights clearance expectations
- The rights clearance process is arduous and frustrating, especially around movies and music.
- Rights clearance problems force filmmakers to make changes that adversely affect—and limit the public’s access to--their work, and the result is significant change in documentary practice.
- Filmmakers, while sometimes seeing themselves as hostages of the “clearance culture,” also are creators of it.
 
Vi vil i vår undersøkelse bygge på dette arbeidet, og fokusere på den samme typen spørsmål. Vår undersøkelse vil imidlertid ta høyde for at de rettslige kontekstene er forskjellige. I USA har man en såkalt ”fair use” klausul som begrenser opphavsretten, og tillater fri bruk til blant annet kommentar, kritikk, nyhetsformidling, undervisning og forskning. Tilsvarende generelle unntak finnes ikke i den norske lovgivningen. I Norge har vi Lov om opphavsrett til åndsverk, som er harmonisert med EU-regler på området. I den norske loven er unntakene gitt i sitatretten (§22) og i regler om gjengivelse av kunstverk (§23, 23a, 24).

Om undersøkelsen
Målet med vår undersøkelse er å identifisere og analysere problemer som oppstår omkring håndteringen av disse rettighetene i norsk dokumentarfilm. I en dokumentarfilm kan det være behov for å vise eller referere til eksisterende materiale på ulike måter: (1) i forbindelse med fremstilling av et objekt for sosial kritikk; (2) som sitat for å belegge en påstand (3) som del av bakgrunnen i filmen (4) som del av historisk fremstilling (5) som gjenstand for satire eller parodi (6) i form av musikk. Vi vil blant annet se på hvilke konsekvenser oppfatning av rettigheter og klareringen av dem skaper i forhold til disse ulike formene for gjenbruk.
 
Undersøkelsen vil ha form av en survey med medlemmer i Norsk filmforbund og Norsk film- og tv-produsenters forbund som arbeider med dokumentarfilm, fulgt opp og utdypet gjennom en serie med intervjuer med et utvalg av dokumentarfilmskapere og andre aktører i sektoren. Vi vil kontakte skapere av ulike typer dokumentarfilm, i ulike deler av miljøet, og i ulike aldersgrupper. Hensikten er å identifisere områder der det råder uklarhet med hensyn til grensene for rettigheter, og hvilke problemer de skaper. Intervjuer er en hensiktsmessig fremgangsmåte dels for å utdype problemer og spørsmål som identifiseres i surveyen, dels for å korrigere for mulige skjevheter som følger av survey som metode.

Resultater og formidling
Resultatene av undersøkelsen vil danne grunnlag for en artikkel i et internasjonalt tidsskrift. Samtidig vet vi at undersøkelsen vil være interessant for dokumentarfilmmiljøet i Norge, ikke minst bransjens organisasjoner. Vi vil derfor arrangere et symposium hvor resultatene presenteres, som innspill til en prosess med å utvikle klarere retningslinjer på området. Vi vil også presentere resultatene på en konferanse i tilknytning til en internasjonal festival for dokumentarfilm.

Organsiering
Prosjektet er knyttet til Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Oppstart er august 2008 og det er planlagt avsluttet juni 2009. Prosjektets medarbeidere er professor Dag Elgesem (prosjektleder), førsteamanuensis Leif Ove Larsen og vitenskapelig assistent Torgeir Uland Nærland.

Internasjonal kontakt
Vi vil samarbeide med jussprofessor Bernt Hugentholtz, Amsterdam Universitet, som er ekspert på opphavsrettigheter. Gjennom ham vil vi også ha kontakt med et initiativ i den europeiske dokumentarfilmbransjen, satt i gang for å imøtekomme problemene som klaringskulturen skaper for dokumentarfilm. En del av dette initiativet involverer en undersøkelse av kostnadene ved rettighetsklareringen. Hugenholtz vil være involvert i utredningen av de juridiske spørsmålene omkring rettighetsklarering i dette europeiske initiativet.

Fotnoter:
1. Lawrence Lessig. 2004. Free Culture. url: http://www.free-culture.cc/
2. For en diskusjon av problemet i akademisk sammenheng, se Leif Ove Larsen. Kunnskapens gjerder. Intellektuell eiendom og akademia. Norsk medietidsskrift. Vol. 10. No. 1. 2003.
3. Patricia Auderheide and Peter Jaszi. Untold Stories: Creative Consequences of the Rights Clearance Culture for Documentary Filmmakers. Center for Social Media. 2004. Url: www.centerforsocialmedia.org/rock/index.html