Student: Karl Johnny Hersvik, Direktør for forskning og utvikling i Equinor

Fagbakgrunn: Master fra Matematisk institutt, UiB 1997
Stilling: Direktør for Forskning og Utvikling i Statoil.


Av: Barbara Wendelbo. Først publisert på https://alumni.uib.no/pages/open/

 
Hva har fagbakgrunnen din hatt å si for deg og der du er i dag? Hva fikk deg til å velge den fagbakgrunnen du sitter med i dag?
Det var litt tilfeldig at jeg startet med matematikk, og i starten var jeg vel en mer ubestemt student i den forstand at jeg ikke hadde et klart mål og planene staket ut. Jeg har alltid hatt anlegg for matematikk, så slik sett var det et naturlig valg for meg. Det var Magne Espedal som for alvor fikk meg interessert i faget. Hans karisma, entusiasme og glød for faget var uhyre smittende![i] Her kunne jeg også dyrke andre interesser som programmering, og som gjorde at jeg etter hvert var i gang med hovedfagsprosjektet om oppskalering av bergartsparametrene. Hvis ikke jeg hadde fått muligheten til å til å dyrke disse interessene, og uten Magne Espedal, så hadde nok jeg studert IT.

 
Da må jeg nesten spørre; ville du valgt den samme fagbakgrunnen på nytt, eller er det noe du vil gjort annerledes?
Når jeg tenker tilbake så styrte fagvalgene mine i stor grad første del av karrieren min. Her brukte jeg og fikk stor nytte av den kompetansen og fagene jeg hadde studert. Etter at jeg ble leder er det mer evnen til å abstrahere, til å tenke abstrakte problemstillinger, analysere og finne ut hva som er viktig og mindre viktig. Hvis jeg skulle gi et godt råd til en fersk student som er helt i startgropen, så ville jeg ha sagt «velg med hjertet, ikke med hue.»  Det er det du brenner for du blir god i. Ikke tenk på konjunktursvingene i arbeidsmarkedet, tenk på hva du skal kunne trives med gjennom et helt arbeidsliv. Men for å svare på spørsmålet ditt; Ja, jeg hadde valgt det samme hvis jeg skulle valgt på nytt. Jeg gjorde jo noen sprell, streifet innom andre institutt som ikke var så planlagt, og det ville jeg kanskje ikke gjort i dag. Men på den tiden, i og med at jeg ikke hadde en klar plan, så var jeg veldig heldig som traff Magne Espedal. Da klikket alt på plass for meg.

 
Hva vil du si er de største utfordringene i jobben - og hva er det mest givende ved jobben?
Noe av det mest krevende i min jobb er å hele tiden være på tå hev, og forventningen til resultater. Det å hele tiden tenke «hvordan bli bedre?» «hvordan lære mer?» er jo ekstremt stimulerende, men samtidig veldig krevende, og forutsetter at du er skjerpet til enhver tid. Dette er nok en av de vanskeligste lederjobbene. Men da vil jeg understreke at jeg trives best i motbakke. Jo brattere, jo bedre. Motstand og utfordringer gir meg energi. Noe av det mest givende er at jeg jobber i en organisasjon med 7-800 mennesker, som kan bruke 2,8 milliarder i året på forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Jeg kan være med å forme aktivitetsprogrammet i organisasjonen, og er med på en rivende utvikling innen fagfeltet. Samtidig har vi satt oss som mål å bli en verdensledende forskningsorganisasjon som leverer forskning i verdensklasse for Statoil. Det krever mye fra meg og mine kollegaer. Heldigvis jobber jeg med svært dyktige, kompetente mennesker. Det å skulle lede andre mennesker, generere puls og entusiasme, definere retninger og strategier forutsetter jo også en følsomhet overfor omgivelsene, samtidig så er det er viktig at jeg hele tiden følger med i den faglige utviklingen. Det er stor konkurranse innenfor mitt arbeidsfelt, og her er det ingen som teller sølvmedaljer. Dette gjør meg ekstremt ydmyk, og jeg prøver hver dag å tenke at jeg kan bli litt bedre.

Du studerte på 90-tallet ved UiB. Hvordan var det å være student da? Har du noen minner eller noe du vil trekke fram her?
Den friheten jeg hadde som student var en gave, og passet meg veldig bra. Det gjorde at jeg kunne veksle mellom ulike aktiviteter, den ene dagen kunne jeg prioritere sportslige aktiviteter som ski, men da visste jeg samtidig at det krevde ekstra studieinnsats neste dag.  Så det er klart at det krevde en viss selvdisiplin. Vi hadde et fantastisk godt sosialt miljø på instituttet med lange dager og kvelder på lesesalen, middager, lek og moro, deretter opp igjen sent på kvelden for å lese videre. Jeg hadde alltid i bakhodet at det strammet seg til når det nærmet seg eksamen, og at friheten hadde sin pris. Det at jeg visste at jeg skulle prestere til slutt, og at jeg ikke kunne skylde på noen hvis det gikk galt, ga meg et skikkelig kick!

 
Det er viktig for UiB å ha kontakt med omverdenen, samt å ha kontakt med tidligere utgåtte studenter. Har du en idé til hvordan det kan gjøres?
Det er viktig å få fram stoltheten rundt det å være alumn, det må være drivende for denne aktiviteten. Når jeg har vært ute og reist og observert alumniarrangement ved utenlandske universitet, så slår det meg den enorme stoltheten og tradisjonen det ligger i det å være alumn. Følelsen av å være velkommen tilbake til sitt opphav nærmest, der en startet sin utdannelse og veivalg i livet, er essensiell. Når det gjelder alumniarrangement så tror jeg det er vesentlig å sette opp faglige seminarer, arrangement som oppfattes som meningsfylt. Når man ikke lenger befinner seg ved UiB så er det interessant å bli oppdatert på hva som «cutting edge» innenfor sitt eget fagfelt. Mitt råd er å ikke satse for stort i starten, å få til en storstilt alumnivirksomhet krever at en våger å satse litt smått i  starten, og  da må en tåle at en muligens feiler litt de første gangene. Det tar tid å bygge opp grupper og å finne ut hva behovene og ønskene til de enkelte er. Men jeg er helt klar på at det faglige og diskusjonen rundt det tematiske må komme i første rekke ved alumnivirksomheten. Det må være det bærende. Det sosiale nettverket kan komme i andre rekke, for her har folk gjerne et nettverk fra før av. Behovet til alumnene og samfunnet generelt handler om kompetanse.

[i] Professor Magne Espedal var født i 1942 og døde i februar 2010. Han hadde i hele sin akademiske karriere tilknytning til Matematisk institutt, Universitetet i Bergen, hvor han var ansatt siden 1971. Han hadde også sin utdanning fra denne institusjonen