Med Broegelmanns i 60 år

Siden 15. mai 1957 har Broegelmanns forskningslaboratorium (BFL) utviklet seg fra pionerarbeid på uutforskede sykdommer i Allégaten 49, til å bli et internasjonalt anerkjent forskningslaboratorium innen immunologi ved Universitetet i Bergen.

Tirsdag 16. mai, marker BFL sine 60 år med pionerforskning på de uutforskede sykdommene  revmatisme, poliomyelitt, og kreft til mer spesifikk forskning på immunsystemet i de senere årene. Dagen ble markert  med foredrag fra tidligere stipendiater og ansatte for spesielt inviterte.

- Vi ønsker å vise at det fremdeles er krutt i oss, og at aktivitetsnivået er høyt, sier professor Roland Jonsson, ved Klinisk Institutt 2, som i dag leder forskningslaboratoriet.

Enorm utvikling

Siden donasjonen fra Johann Henrik Broegelmann har BFL fra starten i 1957 utviklet seg enormt, takket være fremsynte faglige ledere som Thomas M. Vogelsang og Erik Waaler, samt laboratorielederne Olav Tønder, Roald Matre og Roland Jonsson.

Man må heller ikke glemme det mangeårige arbeidet til forskerne og stipendiatene som har bidratt til de fremragende resultatene innen faget medisinsk immunologi. For eksempel har forskerne oppdaget at man kan finne antistoffer for revmatisme rundt 20 år før sykdommen slår til.

Immunologi er læren om hvorfor og hvordan vi blir immune for bestemte infeksiøse agens såsom bakterier og virus, og  omhandler også autoimmune sykdommer. Det vil si hvordan immunsystemet kan reagere mot deler av kroppen selv, i stedet for mot fremmede mikroorganismer

Kjente immunsykdommer som forskningslaboratoriet undersøker er leddgikt og Sjögrens syndrom.

­- Faget immunologi har gjennomgått en rivende utvikling. I dag finnes det betydelig flere metoder og det er et fag som fremdeles er under utvikling. Det oppdages stadig flere immunceller og man finner flere molekyler som bidrar til immunforsvaret, sier Jonsson.

Bedre behandling

Innenfor behandling har det også skjedd radikale forandringer, ifølge Jonsson. I løpet av de siste årene har man funnet antistoffer mot visse signaliseringsmolekyler som demper sykdom effektivt.

- For eksempel, så har det vært en revolusjon innen behandlingen av leddgikt. Ved å få en sprøyte blir man bra på et par dager, takket være et skreddersydd medisin som retter seg mot og hemmer ett bestemt molekyl, sier Roland Jonsson.