Få kontroll på korona til påske

Etter å ha brukt vinterferien (uke 8 og 9) på å dra viruset inn i landet, og ukene etterpå til spre viruset og miste oversikten, er mitt forslag at vi bruker tiden frem til påskeferien og hele påsken til å gjenvinne oversikten.

Kan vi innføre en nasjonal karantene og stenge det meste av aktivitet til påsken er over 14. april? Holde en streng og konservativ linje med mest mulig elektronisk kommunikasjon og minst mulig mingling?

Om vi ikke var kloke i starten av måneden, bør vi i det minste være etterpåkloke nå.

Jeg må innrømme at jeg, som en helt vanlig lege og forsker, tenkte at WHO-leder Tedros A. Ghebreyesus er en klok mann, da han etter spredningen av COVID-19 viruset i Kina, ga klar beskjed om at vi skulle ta dette på alvor og sette inn kraftige tiltak.

Imidlertid hadde heller ikke jeg lyst til å slippe alt jeg hadde i hendene og ikke delta på noe. Jeg ville heller ikke være «den eneste» som ikke dukket opp på barnas aktiviteter, eller holdt dem tilbake, spesielt ikke når jeg ikke har høyere risiko for smitte enn andre, og aktiviteten ikke var avlyst.

Jeg tror de fleste kjenner seg revet mellom egoisme og solidaritet, og etter beste evne gjør en risikovurdering på egne og andres vegne. Nordmenn er nå heldigvis blitt oppfordret til å ha hjemmekontor, men mange har stedbundne og tidsfaste arbeidsplasser.

Smitten spres mens vi vurderer og grubler, mens noen sitter hjemme, andre går på jobb, noen unger går på skolen og andre på trening.

Jeg kjenner fremdeles på en usikkerhet om hvordan vi bør forholde oss når vi kjenner til personer som før innleggelse, eller før påvist sykdom, har vært i åpne kontorlandskaper, felles kantiner, tatt heisen, har barn som går på skolen og så videre.

Hvis jeg visste at jeg hadde hatt tett kontakt med vedkommende, var saken enkel: karantene. Men hva betyr egentlig «tett kontakt»? Nå er vi på vei til å miste oversikten, og smitteveiene kan være svært mange.

Italia har gitt en nasjonal karantene til 3. april. Perioden kan bli utvidet. Danmark innfører drastiske tiltak nå.

Et kortvarig drastisk tiltak kan være en god investering. Timingen rundt påske er kjempegod, da nordmenn jevnt over har ferie, og aktiviteten i skole og arbeidsliv er lav. Dette kan vi benytte oss av.

Bedrifter kan få litt tid til å planlegge lav eller ingen aktivitet, eller finne ut hvordan de kan bidra med produkter, eller tjenester til befolkningen.

De som vil ha ferie i påsken, kan være hjemme, eller dra på sine respektive hytter, gå skiturer og komme med den berømte replikken: «Det var fantastisk, jeg traff nesten ingen». Rett og slett en påske hvor vi mingler minst mulig, helst kun med de vi offisielt deler kjøkken eller bad med.

Kanskje noen skianlegg kan være åpne, for skituristene smitter vel ikke hverandre med hansker, hjelm, bøff og briller i bakken? Det er aktiviteten rundt som må begrenses.

Av og til må vi omstarte PC’n og telefonen. Oppdatering av virusprogrammer driver vi også med. Det er ikke sikkert en omstart er så dumt for «maskineriet» vårt her til lands, heller. Ikke alt kan stoppe opp, men mye kan ta en pause.

I Norge satte vi ikke noen tusen mennesker i karantene i starten og midten av februar. Nå må vi nok putte brorparten av befolkningen i karantene. Vi må faktisk oppdatere virusprogrammet vårt med svært mye dyrere programvare. Men det er det verdt, for alternativet har vi ikke råd til.

Vi må ha et klart felles mål å strekke oss etter som alle forstår. Det krever kollektiv innsats.

«Stopp COVID-19 til påske» er et slikt mål.

Denne kronikken sto først på trykk i Bergens Tidene. Den ble skrevet før Norge innførte omfattende tiltak mot koronaepidemien torsdag 12. mars.