– Kronisk nesetetthet er et underkommunisert problem

Den lille flasken med nesespray er fin å ha i lommen når man er forkjølet og nesetettheten slår inn. Kortvarig bruk i forbindelse med en forkjølelse er heller ikke farlig, men mange ender opp med å bruke nesespray mye lenger enn anbefalingen på 7-10 dager.

Derfra er veien kort til å bli avhengig av reseptfrie produkter som for eksempel Otrivin eller Rhinox. 

Sverre Steinsvåg er professor 2 ved UiB, overlege ved Haukeland og spesialist på bihulerelaterte problem. Han forklarer hvorfor vi mennesker helst ønsker å puste med nesa. 

– Kroppen vår fungerer best når luften passerer nesen. Lungene trenger den oppvarmede lufta som er blitt varm som en konsekvens av at den har passert nesen. Nesepusting gjør også at man fjerner partikler og gasser som ellers kunne skadet lungene. Dette gjør at kroppen bestreber nesepusting. Derfor er også dette med en åpen nese en sterk, fysiologisk driver, sier Steinsvåg. 

Vanligvis er det allergier, forkjølelse eller annen luftveissykdom som gjør at nesen blir tett. Da begynner vi å puste med munnen og det er fristende å ty til en reseptfri nesespray som gir en umiddelbar, åpenende effekt. 

Overforbruk kan bli avhengighet 

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet, var nesesprayen Otrivin det mest solgte reseptfrie legemiddelet i Norge i 2020. Totalt ble det solgt 6,6 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray i Norge dette året.  

Men hva er det som gjør at mange ikke klarer å kutte ut nesepraybruken, slik man helst bør? 

Rent fysiologisk skyldes avhengigheten en betennelse i slimhinnen som gjør at denne hovner opp. Nesen blir tettere enn noen gang og mange pøser på med nesespray for å åpne opp. 

– Vi snakker om en "tisse i buksa for å holde varmen"-effekt. Man kommer inn i en vond sirkel, sier Steinsvåg. Han sammenligner det med en avhengighet på lik linje for eksempel tobakk. 

– De som har forsøkt synes det er mye verre å stoppe med Otrivin enn å stoppe å røyke, poengterer overlegen.

Professoren har også gjort uformelle håndsopprekninger blant medisinstudenter i Bergen som avslørte at det var mange på hvert kull som hadde et daglig forbruk av Otrivin.  

For lett tilgjengelig? 

Tidligere var det kun mulig å kjøpe reseptfrie nesesprayer på apoteket, men i 2004 ble lovverket endret slik at man også kunne kjøpe dette i dagligvarebutikker og bensinstasjon. Steinsvåg er ikke i tvil om at denne lovendringen har gjort mange flere avhengige. 

– Jeg mener man burde hatt et forbud mot markedsføring av nesespray. Det er "galskap" at vi har fjernsynsreklame for dette. Å begrense til apotek ville også vært lurt; da blir det ikke like tilgjengelig som det er nå.  

– Vil du karakterisere nesesprayavhengighet som et folkehelseproblem?  

– Det er ikke livsfarlig å være tett i nesa, men det kan innebære en betydelig redusert livskvalitet. Kronisk nesetetthet er et veldig underkommunisert problem. Produktene burde vært reseptpliktige, men å belaste primærhelsetjenesten med dette er ikke så enkelt. 

Fraråder operasjon 

For enkelte kan avhengighten og nesetettheten bli så plagsom at noen velger å ta en kirurgisk operasjon. I slike tilfeller fjernes nesemuslinger i nesegangen helt eller delvis. Steinsvåg fraråder alle former for operasjon for å bli kvitt problemet. 

– Dette er et lettvint tiltak som promoteres av private aktører. Det man egentlig gjør er å ta vekk en struktur som tar plass i nesen, men som man trenger. Man glemmer samtidig at resten av slimhinnene i nesen er hovne, og det er ikke mulig å gjøre noe med. 

– Hva må man gjøre for å bli kvitt avhengigheten? 

– Den kroniske betennelsen vil vare så lenge man bruker produktene. De fleste må gjennom en periode på noen uker der nesen er pottetett. Da sover man dårlig og er lite opplagt for jobb og sosiale aktiviteter. I denne perioden er det mulig å lindre plagene ved å skylle med saltvann eller bruke nesesprayer som inneholder kortison. De fleste aksepterer opplegget og klarer å gjennomføre, men det er ganske ille for mange. 

Den svenske forskeren og nesespesialisten Peter Graf er kjent for sin forskning på nesesprayavhengighet og har skrevet en rekke forskningsartikler om temaet. Forskningen er blant annet omtalt i denne Forskning.no-saken fra 2016. 

Sverre Steinsvåg mener i dette tilfellet at folkeopplysning er vel så viktig som forskning. 

– Vi vet hva som er problemet, så det viktigste er ikke forskning, men å fortelle befolkningen hvor stort helseproblem dette er, at det påvirker livskvaliteten og hvordan man kan komme ut av den vonde sirkelen, avslutter UiB-eksperten.