UiB-forskere vil styrke globalt samarbeid om elektrostimulerende behandling

Det er over 80 år siden elektrostimulerende behandling (ECT), tidligere kalt elektrosjokkbehandling, ble introdusert som behandlingsform i Norge. I korte trekk går behandlingen ut på å gi en kontrollert mengde strøm til hodet hos pasienter med moderat eller alvorlig depresjon. Pasientene får bedøvelse og er i narkose mens dette pågår.

Ifølge tall fra Helse Bergen får mellom 60 og 90 personer denne formen for behandling ved Haukeland universitetssjukehus hvert år. Per i dag finnes det ingen landsoversikt, men et nasjonalt register er under utvikling. Forskningen i Bergen skjer i samarbeid med klinikere og forskere i Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen.

Ved UiB har det i flere år pågått omfattende forskning på ECT-behandling. Forskningsgruppen ledes av radiolog og førsteamanuensis Leif Oltedal.

Skanner hjernen før og etter

Et særtrekk med behandlingen i Bergen, er at pasientene går gjennom en MR-skanning både før og etter behandling. Formålet er å kunne sammenligne bildene av hjernen, og eventuelle forandringer før og etterpå. Etter behandlingen følges pasientene opp i inntil et halvt år der prøver og data fra pasienten lagres i en biobank og legges inn i et kvalitetsregister for ECT.

– Det vi har gjort som er unikt, er å starte et internasjonalt samarbeid der vi har samlet inn data fra studier som er like våre, og der man har brukt MR før og etter behandling, forteller Oltedal.

– Mange pasienter er interessert i å bidra til forskningen og en håper at resultatene vil kunne gi enda mer kunnskap om behandlingsformen, både når det gjelder virkningsmekanisme og bivirkninger, supplerer hans forskerkollega Ute Kessler.

Samlet internasjonale forskere  

ECT-studier kan være både dyrt og krevende å gjennomføre. Forskergruppen ved UiB og Helse Bergen ønsker derfor å forene krefter på tvers av landegrensene for å utnytte pasientdataene bedre. Nylig ble det arrangert en vellykket ECT-workshop i Bergen med internasjonale deltakere fra både USA, Brasil og en rekke europeiske land. 

– Målet mitt er enda bedre og større samarbeid. Man burde også hatt et globalt forskningsregister for å samle disse dataene og for å gjøre det lettere å følge utviklingen, sier Oltedal.

I løpet av konferansen ble det lagt fram ny forskning fra nasjonale registerundersøkelser i Sverige og Danmark som viser at:  

• pasienter som har fått ECT-behandlig lever tilsvarende lenger enn pasienter som ikke har fått samme behandlingen (men årsaken er ikke kjent). 
• pasienter som har fått ECT kommer ikke verre ut enn andre når det gjelder utvikling av demens og hukommelse. 

På verdensbasis regner man med at det er ca. 1,4 millioner pasienter som får ECT-behandling hvert år. Selv om behandlingsformen både er kontroversiell, og relativt sjelden, kan utbyttet være stort for pasienter med alvorlig depresjon. 

– Mer enn 70 prosent av pasientene rapporterer at symptombyrden reduseres, det er ganske formidabelt, mener Oltedal. 

Vil utnytte dataene bedre 

Etter ca 10 år med MR-skanning har forskergruppen funnet ut en hel del om hva som skjer i hjernen ved ECT-behandling.

– Vi vet at mengden grå substans går litt opp. Grå substans er selve hjernecellene, og deprimerte har litt lavere mengde enn andre. Vi tror derfor at depresjon er uheldig for hjernen, men etter ECT øker mengden grå substans med ca. 1 til 3 prosent, sier Oltedal.

Forskerne mener i tillegg at ECT-behandlingen setter i gang en prosess som stimulerer nydannelsen av nevroner i hjernen, noe som kan være bra for hjernens plastisitet. 

Samtidig er ikke økningen i grå substans nok til å konkludere med at det er derfor behandlingen virker. Dette prøver forskerne stadig å finne ut mer om, blant annet gjennom deling av data.

– Det finnes uhorvelige mengder med forskningsdata rundt om i verden. Forskningsrådet og andre krever at man deler data, men i dag er det krevende å samle inn disse dataene og forske på dem. Det har sammenheng både med personvernhensyn og infrastruktur. Vi har erfaring med dette, og ønsker å gjøre det enklere for alle som driver med ECT, sier Oltedal.