De som er født ekstremt prematurt har dårligere livskvalitet i voksen alder

Kommer man til verden før svangerskapsuke 28 eller har en fødselsvekt på én kilo eller under, er man per definisjon «ekstremt prematur». I Norge var det først på 80-tallet man klarte å redde livet til disse bitte små babyene. Det skjedde likevel ikke uten en kostnad: Å være født så mye for tidlig innebærer et langt opphold på nyfødtintensiv, med en ganske tøff medisinsk behandling.

– De ekstremt premature utvikler seg i et høyteknologisk miljø, utenfor mors mage. Under oppholdet utvikles blant annet hjernen til tider under støy, sterkt lys og andre smertefulle påkjenninger, sier Benestad.

Forskere mener at denne starten på livet kan være med på å påvirke hjernens utvikling. En nylig publisert artikkel viser dessuten at det i denne gruppen er flere som dør av ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- lungesykdom og diabetes, sammenlignet med voksne født til termin.

Benestad og hennes kolleger har sett nærmere på hvordan det går med denne gruppen sin opplevelse av egen subjektive helse og livskvalitet gjennom livet. De har tidligere sett på hvordan det går med dem i 10-årsalderen, i 18-årsalderen og i midten av 20-årene. Hvordan går det med dem nå når de er i trettiårene?  Har det skjedd noen forandringer, på hvordan de opplever egen helse og livskvalitet?

I gjennomsnitt dårligere livskvalitet

I forskningen sin har Benestad og hennes kolleger inkludert alle ekstremt premature født mellom januar 1982 og desember 1985 på Haukeland universitetssjukehus. Over 70 prosent av disse, til sammen 35 personer, var med i undersøkelsen av hvordan det gikk med de som trettiåringer. De har sammenlignet resultatene med en kohort med voksne kontroller som er født til termin (36 personer).

Forskerne ga deltagerne et spørreskjema hvor de fikk ulike spørsmål om deres fysiske og psykiske helse: For eksempel om de er fysisk aktive, opplever seg utmattet eller energiløse, jobber redusert eller om de avstår fra ulike aktiviteter på grunn av fysiske eller psykiske aspekter ved sin egen helse.

De fikk også spørsmål om subjektive helseplager: Dette er plager som gjerne er mer uspesifiserte, som ryggplager og hodepine.

Forskerne fant at i gjennomsnitt så skåret de som var født ekstrempremature dårligere enn personer født til termin på spørsmål livskvalitet. Den forringede livskvaliteten hos denne gruppen ser dermed ut til å bestå, fra barndommen, ungdomsårene og inn i voksenlivet.

– Det er viktig å påpeke at det er stor forskjell innad i gruppen med de ekstremt premature. Enkelte opplever ingen problemer knyttet til det å være født ekstremt prematurt, andre opplever større helseproblemer, som påvirker livskvaliteten, utdyper Benestad.

Bedring i psykologiske helseplager

Et interessant funn er at det ser ut til å være en positiv utvikling i deltagernes psykologiske helseplager fra de er i 20-årene til de er midt i 30-årene. Dette tilskriver forskerne muligens at enkelte lærer seg å "leve med" noen av plagene sine:

– Vi har bare sett denne effekten på de psykologiske aspektene ved helseplagene, og ikke de øvrige fysiske helseplagene eller opplevelsen av egen livskvalitet, understreker Benestad.

– Viktig å tilby målrettet oppfølging

Det er få verden over som har forsket på hvordan det går med de ekstremt premature over en så lang periode som tretti år. Selv om studien rent kvantitativt er liten, så stemmer funnene overens med det man har funnet i de få andre utenlandske studiene som er blitt gjort på temaet.

Benestad mener det er viktig å forske på dette, fordi når man redder fostre på et tidligere og tidligere tidspunkt, er man også ansvarlig for å undersøke hvordan det går med dem på lang sikt:

– Innen nyfødtmedisin skjer det store fremskritt, både medisinsk og teknologisk. Funnene kan gi en indikasjon på hvordan det å bli født ekstremt for tidlig påvirker de fremtidig oppvoksende generasjonene. De er viktig for å kunne identifisere og tilby målrettet oppfølging til de som trenger det. Det er vår forskning med på å gjøre, sier Benestad.

Lenke til artikkel: https://hqlo.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12955-022-02018-5

Forskningen er også omtalt i Dagens medisin.