Når eldre navigerer det digitale landskapet

I dagens digitale landskap møter eldre voksne som er relativt nye på nettbaserte plattformer en distinkt utfordring. Når de beveger seg inn i den virtuelle verden, kommer deres forventninger og prosesser for å forstå ting i spill. En nylig studie fra MUCS-prosjektet kaster lys over hvordan eldre oppfatter og samhandler med internett for informasjons- og praktiske formål.

Hilde [intervjuer]: Har du noen gang googlet på norsk? . . . brukt norsk i søket ditt?

Elsa: I spørsmålet jeg stiller Google? Aldri! Jeg ville anse det som litt uhøflig.

Forventning om menneskelig nærvær

I stedet for å fokusere utelukkende på tilgang og tekniske ferdigheter, dykker denne forskningen dypere. Den utforsker de underliggende folketeoriene som veileder eldre voksnes atferd når de navigerer i den digitale verdenen. Disse folketeoriene fungerer som mentale rammeverk og former deres beslutninger og reaksjoner. Studien identifiserer fire sammenkoblede folketeorier, som alle handler om en forventing om menneskelig nærvær i det digitale:

1. Forventning om menneskelig involvering: Eldre voksne overfører ofte sine offline-forventninger til den digitale sfæren. De forventer en viss grad av menneskelig interaksjon, selv når de samhandler med automatiserte systemer. Denne forventningen påvirker deres komfortnivå og tillit til nettbaserte tjenester.

2. Forventning om synlighet: Synlighet betyr noe. Eldre ønsker å vite at deres handlinger blir anerkjent og lagt merke til. Enten det er å legge igjen en kommentar, gjøre et kjøp eller søke hjelp, forventer de noen form for tilbakemelding eller synlighet.

3. Mangelen på et menneskelig sikkerhetsnett: I motsetning til ansikt-til-ansikt-interaksjoner mangler internett det umiddelbare menneskelige sikkerhetsnettet. Når ting går galt, kan eldre brukere føle seg strandet. Deres folketeorier antar at noen burde være der for å hjelpe, men fraværet av en fysisk tilstedeværelse kompliserer saken.

4. Menneskelige begrensninger og sosiale konvensjoner: Folketeorier tar også hensyn til begrensninger. Eldre voksne erkjenner sine egne kognitive og fysiske begrensninger. De tilpasser atferden sin basert på hva de tror er sosialt akseptabelt online. For eksempel kan de nøle med å stille visse spørsmål eller utforske ukjente funksjoner.

Anna: Jeg går ofte frem og tilbake på nettsiden, på jakt etter riktig informasjon. Og jeg er sikker på at de som jobber der, tenker: “Hva driver hun med?”

Hilde: Ser de deg?

Anna: Mhm . . . eller ikke meg . . . denne [markøren] beveger seg, og jeg går opp og ned ved å bruke piltastene på tastaturet.

Eldres digitale ferdigheter 

Studien konkluderer med at eldre voksne trenger sterkere rammer for å overføre kunnskap fra én online situasjon til en annen, heller enn fra offline til online.

Funnene indikerer også hvordan online tjenester kan forbedres for eldre voksne: Designvalg bør ta hensyn til at en ufullført oppgave kan være en forespørsel om hjelp, eller at muligheter for å søke på forskjellige språk ikke tas for gitt. Spesielt kan eldre dra nytte av brukervennlige online-grensesnitt som ikke er forvirrende menneskelignende.