Ny forskning om klimanyheter: «Noe med klima er vanskelig å sette ord på»
Nyheter om klimaendringer kan oppleves uhåndgripelige og fjerne. To nye studier avdekker hvordan vi forstår og tolker klimanyheter.
Hovedinnhold
Forskere ved CET Senter for klima og energiomstilling og Institutt for informasjons- og medievitenskap har siden 2021 forsket på hvordan folk oppfatter og forstår nyheter om klimaproblemer og andre typer kriser. Forskningen viser at hvis klimajournalistikk ønsker å inspirere til endring, må den finne ut hvordan klimanyheter kan gi mening for publikum, samtidig som de formidler det store bildet og tar opp de mest alvorlige utfordringene.
Gjennom gjentatte intervjuer og åpne spørreskjemaer har forskerne fulgt flere norske nyhetsbrukere over tid. Noe av det som ble raskt tydelig var at klimaendringer fremstår mindre håndgripelig enn andre store nyhetstemaer. Forskerne finner tre sentrale grunner til det: temaet er ikke integrert i daglige nyhetsmedievaner, det har uklar avgrensing, og er svakt forankret i tid og sted.
Klimaendringer fanger ikke folks oppmerksomhet på samme måte som krigen i Ukraina eller energimangel, sier Professor Håvard Haarstad, Senterleder ved CET.
Når forskerne gikk dypere inn i hvordan folk forstår klimaproblemer presentert i nyhetene, fant de flere ulike måter å forstå klimanyheter på. En av måtene kalles «inkonklusiv resonnering»; på grunn av usikkerheten og kompleksiteten i klimaproblemene sliter leseren med å gjøre seg opp en mening.
En annen reaksjon forskerne fant var en tendens til å ta moralsk stilling til nyhetene. Det betyr at publikum forstår klima som en etisk og moralsk sak, og det følges gjerne av sterke meninger og oppfordringer til å gjøre noe. En siste reaksjon var rett og slett gjentakelse av klimadiskurs; publikum gjentar eksisterende diskusjoner om klimaendringer, og forsterker meningene og oppfatningene de allerede har.
Vi ser at ting som konfliktnivået i nyheten, om den er geografisk forankret, og hvorvidt nyheten viser til klare løsninger oppmuntrer til forskjellige måter å forstå den, sier professor Brita Ytre-Arne, leder av forskningsprosjektet MUCS.
En utfordring for klimajournalistikken
Klimaendringer oppfattes ofte som et allestedsnærværende og globalt problem, som det er vanskelig å snakke om.
«Det er fordi klimaendringer er knyttet til alt fra hverdagslige ting som resirkulering og bilbruk til store, globale utfordringer som smelting av isbreer», forklarer ph.d-kandidat Solveig Høegh-Krohn. «Dette skaper et paradoks for folk. Når klimaproblemer knyttes til spesifikke saker kan det inspirere til engasjement, men når klima gjennomsyrer «alt» kan det føles overbelastende og forvirrende, og det blir vanskelig å gripe hva saken egentlig handler om».
En utfordring for klimajournalistikken er at noen av de alvorlige aspektene ved klimaendringer rett og slett gir lite mening som nyheter. Nyheter om reduksjon av global oppvarming og sikring av levekår nå og i fremtiden fører ofte til psykologisk distansering og avmaktsfølelse blant leserne. Forskerne finner derimot at det er lettere for folk å engasjere seg i klimasaker som er forankret i lokale forhold eller politiske prosesser, der bekymringer som f.eks energibehov versus naturvern møtes på bakkenivå.
Hvis klimajournalistikk ønsker å inspirere til endring, må den finne ut hvordan klimanyheter kan gi mening for publikum, samtidig som de formidler det store bildet og tar opp de mest alvorlige utfordringene.
