Brita Ytre-Arne

Ukeblader og magasiner er en viktig del av populærkulturen, og ukepressens utvikling henger nært sammen med endringer i samfunn og kultur. For eksempel reflekteres forandringer i kvinneroller gjennom forrige århundre i ukepressens utvikling. Kvinner er dessuten de ivrigste ukebladleserne, og ukeblader og magasiner for kvinner utgjør en betydelig og økende del av det totale magasinmarkedet. Disse magasinene henvender seg til leseren med utgangspunkt i at hun er kvinne, og tilbyr bilder og konstruksjoner av hva det betyr å være kvinne i en gitt kultur og tidsepoke.

Dette prosjektet undersøker hvordan og hvorfor kvinnemagasiner leses. Prosjektet kan plasseres innenfor publikums- og resepsjonsstudier, og er også influert av kjønnsteori. Den metodiske tilnærmingen er individuelle dybdeintervju samt gruppeintervju med magasinlesere, kombinert med tekstanalyse. Hovedproblemstillingen er: Hvilke betydninger har tekstene og lesererfaringene for lesernes hverdagsliv og identitetsutvikling? Dette spørsmålet diskuteres gjennom analyse av ulike dimensjoner ved magasinlesing.

En viktig dimensjon er selve lesehandlingen og dens betydning: hvor, når og hvordan magasiner leses, og hvilken plass magasinlesing har i lesernes hverdag. Disse spørsmålene drøftes ut fra ulike teorier om hverdagslig mediebruk. Å lese et magasin er ikke en isolert handling i et vakuum, men en del av en større helhet. Forståelse av situasjonene der lesningen foregår er grunnleggende for å kunne analysere andre dimensjoner ved magasinlesing.

Prosjektet forsøker å trekke fram dimensjoner ved medieerfaringer som av og til blir glemt i resepsjonsstudier, for eksempel sanselige og fysiske erfaringer med medier og deres innhold. Magasinenes uforming og estetikk er en viktig del av deres appell til leserne. Faktorer som papir- og fotokvalitet er med på å skille magasiner og ukeblader fra aviser, og dette er ikke ubetydelig for lesernes forhold til de ulike mediene. Denne dimensjonen, og lesehandlingens plass i hverdagslivet, har for eksempel betydning for kvinnemagasinenes konkurranseevne overfor medier som tilbyr lignende stoff på nett og i aviser.

I samspill med dette analyseres også lesernes forhold til magasinenes innhold. Svært ulike publikasjoner kommer inn under betegnelsen ukepresse, men det enkelte magasin er også en sammensatt tekst. Magasiner inneholder gjerne redaksjonelt stoff fra en rekke ulike områder og innen ulike genrer, og det tette samspillet mellom annonser og redaksjonelt stoff medfører at det ikke umiddelbart er enkelt å definere grensene for magasinteksten. Hvilke oppfatninger har lesere av ulike magasintekster? Hvordan velger de hva som er interessant lesning og hva som ikke er det? På den ene siden har det blitt hevdet at magasiner har appell fordi de gir praktiske tips som kan anvendes i hverdagslivet, og på den andre siden at magasinenes appellerer fordi de spiller på urealistiske drømmer og fantasier.

Internasjonal forskning på kvinnemagasiner fokuserer i stor grad på hvordan magasinene framstiller kvinner, kjønnsroller og femininitet. Magasinene konstruerer kvinnebilder både gjennom hvilke personer og temaer de velger å gi spalteplass, og gjennom hvordan de henvender seg til leserne. Flere tidlige internasjonale studier er svært kritiske til magasinenes kvinnebilder, mens nyere forskning har blitt mer interessert i lesernes erfaringer. Likevel er det få studier som analyserer reelle magasinlesers oppfatninger av og meninger om magasinenes kvinnebilder. Dette prosjektet vil gjøre nettopp det. Hensikten er å undersøke hvilke oppfatninger leserne har om forholdet mellom egen identitet og kvinnebilder i magasiner.

Prosjektet er finansiert av Magasin- og Ukepresseforeningen og Universitetet i Bergen.