I dybden på dyphavet
De minst utforska stedene på jordkloden skal undersøkes av UiBs nye forskningssenter.
Hovedinnhold
Det nye senteret skal hete "K.G. Jebsen Centre for Deep Sea Research". Det skal samarbeide tett med andre forsknings- og utviklingsmiljøer i Bergen. I tillegg skal det samarbeides med forskningsmiljøer i Norge og utlandet.
Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen går inn med 32 millioner kroner over fire år. I tillegg utløses gaveforsterkningsmidler på åtte millioner kroner.
- Forskningsmiljøene i Bergen har fått et nytt flaggskip. Tildelingen fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har utløst store ressurser fra Universitetet i Bergen og våre samarbeidspartnere. Ved etablering av det nye senteret vil Bergen befeste sin internasjonale posisjon innen marin forskning, sier professor og leder for senteret, Rolf Birger Pedersen.
Fornyer forskningen
Fridtjof Nansens innledende pionerarbeid er velkjent. Nå videreføres forskningen med moderne teknologi og ekspertise. Senteret vil disponere 117 millioner kroner over de fire første driftsårene. I tillegg blir det brukt millioner på utstyr og fartøyer.
Norges nye isgående havforskningsfartøy "Kronprins Haakon" vil være sentral for senteret. Skipet er spesialutrustet for dyphavsoperasjoner.
- Senteret vil blant annet studere hvordan livet på jorden oppstod, og hvordan dyphavets dynamikk påvirker kloden. Uten bidraget fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ville ikke senteret sett dagens lys. På vegne av forskningsmiljøet vil jeg derfor uttrykke takknemlighet for den storslåtte gaven, sier Pedersen.
Mye ukjent
Dyphavet dekker over halvparten av jordens overflate. Med en gjennomsnittlig dybde på over 4000 meter er dette de minst utforska stedene på kloden. På havbunnen finnes det blant annet en 60 000 kilometer lang fjellrygg.
90 prosent av all vulkanaktivitet på jordkloden foregår i tilknytning til havbunnen. I disse miljøene finnes 80 prosent av jordens biosfære, og over 20 millioner ulike organismer.
Norge har forvaltningsansvaret for store havområder i vest og nord.
Dyphavets sedimenter kan inneholde jern, mangan, sink, kobber og fosfor. Selv om det er teknisk mulig å utvinne mineralforekomstene, er det store spørsmålet hvem som egentlig eier de verdifulle forekomstene.
- Vi gleder oss til å komme i gang. Den offfisielle åpning er i februar, sier Pedersen.
