Forsterker satsingen i nordområdene
De forsker på konsekvensene av at iskanten i nordområdene trekker seg tilbake. Nå får forskningslandslaget 20 millioner kroner mer enn tidligere lovet.
Hovedinnhold
– Barentshavet og nordområdene er helt sentrale i norsk fiskeri, med torskebestanden som spesielt viktig. Med de raske endringene vi nå ser både i biologi og klima, vil forsterket forskning være helt nødvendig for å sikre god forvaltning og vekst videre, sier Amund Måge, marin direktør ved Universitetet i Bergen.
Fredag kom gladmeldingen fra regjeringen som en budsjettlekkasje: Forskningslandslaget får 30 millioner kroner årlig, det vil si 20 millioner mer enn tidligere lovet.
Landslag i polarforskning
Professor Tor Eldevik har vært sentral i utviklingen av Arven.
Arven etter Nansen er et samarbeidsprosjekt mellom ti norske institusjoner, og målet er å finne ut hva som skjer når iskanten trekker seg nordover.
Bjerknessenterets og UiBs Tor Eldevik har vært med å drive frem prosjektet, som leder av arbeidsgruppen som utarbeidet de første planene på oppdrag fra kunnskapsdepartementet i 2014. Han er nå nestleder for Arven.
– Dette er kanskje Norges største marine forskningsprogram noensinne, sier han. – Her skal landslaget i polarforskning se på de mest akutte klimaendringene for Norge.
Klimaendringer i norske farvann
Eldevik fremhever at klimaendringer i Arktis – i norske farvann – ikke bare er en nasjonal sak, men har konsekvenser og dermed også interesse globalt. Når isgrensen flytter seg, påvirker det fiskeriressurser, vær og transportruter.
– Gjennom snart to tiår har Bjerknessenteret bygget opp kompetanse som gjør det mulig å se lokale og regionale klimaendringer i en større sammenheng. Derfor er vi utrolig glade for å kunne bidra sentralt i dette samarbeidet, sier han.
- Viktig strategisk
Arven etter Nansen skal vare fra 2018 til 2023, og midlene fra Kunnskapsdepartementet utløser tilsvarende bidrag fra Forskningsrådet og fra samarbeidsinstitusjonene. Dermed har prosjektet et totalbudsjett på 740 millioner kroner. En tredjedel ligger ved Bjerknessenterets partnerinstitusjoner Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret.
– Det at Arven etter Nansen nå finansieres er et fantastisk løft og strategisk prioritering av havområder som er viktige både for Norge og for forskningen. UiB er en stor forskningsaktør på hav og nordområder, og vi har hav som et av våre satsningsområder. At Arven etter Nansen nå blir finansiert, setter oss ytterligere i stand til å løfte satsningen nasjonalt og internasjonalt, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen.
ARVEN ETTER NANSEN
- Ambisiøs forskningsplan for Barentshavet.
- Deltakere: Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.
Grunnforskning for å sikre:
- en mer helhetlig forståelse av et arktisk klima- og økosystem i endring
- at Norge tar ansvar og lederskap for forskning og forvaltning i Arktis
- økt sikkerhet i værvarsling og varsling av isforhold, bølger og ising, for trygg navigasjon og operasjon i nordområdene
- nasjonalt samarbeid og bedre utnyttelse av kunnskap, utdannings- og forskningsressurser – inkludert formidling til publikum og rekruttering av en ny generasjon polarforskere.
