Slik vil MatNat-fakultetet legge til rette for økt innovasjon

Utvalget erkjenner at det kreves kompetanse for å se innovasjonspotensialet i et forskningsresultat eller en ide som kommer fra en student.

For å utvikle nye samarbeid og partnerskap regionalt, nasjonalt og globalt må innovasjon integreres enda sterkere i kjernevirksomheten.

Det krever også kulturbygging og endringsvilje.

Arbeidet har vært ledet av kjemiprofessor og prodekan for forskerutdanning og infrastruktur, Anne Marit Blokhus. Utvalget håper anbefalingene i handlingsplanen blir en nyttig og praktisk tilnærming til et stort og komplisert felt.

• Les mer: Handlingsplan for innovasjon og nyskaping 2018–2022

- Hvorfor er det viktig at vi styrker innovasjon?

- Innovasjon er i tillegg til utdanning, forskning og formidling, ett av universitetets samfunnsoppdrag. Det er også et økende fokus på innovasjon i samfunnet generelt, og det er viktig at vi med vår kompetanse innen naturvitenskapelige og teknologiske fag bidrar til økt innovasjon og utvikling. Dette er en ambisjon som også er nedfelt i fakultetets strategi, sier Blokhus.

- Hva er de viktigste forbedringspunktene gruppen har kommet fram til?

- Arbeidsgruppen har kommet fram til fire overordnede innsatsområder for innovasjon og nyskaping. Det er:

1. Å bygge kultur for innovasjon
2. Å styrke innovasjon og nyskaping i utdanningene
3. Å oppnå forskningsvekst innen innovasjonsrettede programmer i Forskningsrådet, EU og andre kanaler
4. Å styrke innovasjon gjennom aktivt regionalt samarbeid

- Innenfor hvert innsatsområde er det en rekke tiltak, men generelt vil jeg si at det trengs mer bevisstgjøring og større grad av systematikk i hvordan vi arbeider for å oppnå økt aktivitet innen alle disse områdene.

- Hvilke mål er realistiske?

- Synliggjøring av innovasjon på fakultetets nettsider er et tiltak som straks ble implementert, og å etablere en innovasjonsdag ved fakultetet bør absolutt være gjennomførbart. Å tilby studentene relevant utdanning er svært viktig. Det som foreslås i denne handlingsplanen sammen med det som en arbeidsgruppe nå utarbeider om generiske ferdigheter i utdanningene våre vil jeg si er realistiske, men krever nok litt tid å gjennomføre.

Hun legger til:

- Når det gjelder målet om å oppnå økt forskningsvekst, vil ulike typer av stimuleringstiltak være av betydning. Tiltak som er nevnt for å etablere tettere samarbeid med partnerinstitusjoner og næringsliv, er f.eks. bruk av bistillinger og mer aktiv bruk av nærings-ph.d. Totalt sett er det slik at gjennomføring av en del av tiltakene vil kreve økonomiske resurser, og det blir opp til fakultetetsstyret å beslutte hvor mye midler en ønsker å benytte til iverksetting av tiltakene i handlingsplanen.

- Hvordan skal samarbeidet med eksterne partnere organiseres?

- I handlingsplanen har vi pekt på betydningen av å styrke innovasjon gjennom å videreutvikle samarbeid med eksterne partnere det være seg innen instituttsektoren, NCE- og GCE-klyngene, næringsliv og offentlig sektor, og ikke minst ha fokus på systematisk oppfølging av samarbeidet mot de ulike aktørene. Hvordan dette samarbeidet konkret skal organiseres har ikke arbeidsgruppen gått inn i, men det vil være et tema som må følges opp av fakultetsledelsen i det videre arbeid.

- Hva bør UiBere gjøre dersom de har gode ideer til innovasjon?

- Da bør de kontakte VIS som arbeider med teknologioverføring og kommersialisering på vegne av blant annet Universitetet i Bergen. VIS har stor kompetanse innen innovasjon og nyskaping, og vil hjelpe til med hvordan en kommer videre med sine gode ideer. Ved vårt fakultet har vi et godt samarbeid med VIS, men som uttrykt i handlingsplanen er det viktig også å videreutvikle dette samarbeidet, avslutter utvalgslederen.